Bokmålsordboka
vær 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vær | væren | værer | værene |
Opphav
norrønt veðr, i betydning 2 etter latin AriesBetydning og bruk
- hanndyr av sau, saubukk
- i astrologi: person som er født i stjernetegnet Væren (mellom 21. mars og 20. april)
Eksempel
- hun er vær