Bokmålsordboka
øremerke 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å øremerke | øremerker | øremerka | har øremerka | øremerk! |
øremerket | har øremerket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
øremerka + substantiv | øremerka + substantiv | den/det øremerka + substantiv | øremerka + substantiv | øremerkende |
øremerket + substantiv | øremerket + substantiv | den/det øremerkede + substantiv | øremerkede + substantiv | |
den/det øremerkete + substantiv | øremerkete + substantiv |
Opphav
av merke (2Betydning og bruk
- sette eiermerke ved brenning, klipping eller lignende i ørene på husdyr
- reservere for et bestemt formål
Eksempel
- renteinntektene ble øremerket for restaurering av festningen