Bokmålsordboka
villfaren
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| villfaren | villfarent | villfarne | villfarne |
Betydning og bruk
- som har gått seg vill
Eksempel
- villfarne sauer
- som har kommet på dårlige veier;
Eksempel
- villfaren ungdom