Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

samtidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som faller sammen i tid
    Eksempel
    • begivenhetene var nesten samtidige
    • som adverb:
      • de to kom samtidig;
      • redd, men samtidig glad
  2. som hører til samme tid, ofte som substantiv:
    Eksempel
    • være av Wergelands samtidige;
    • han var en samtidig av Vinje
Artikkelside

salve 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra latin salve ‘vær hilset’; beslektet med salutt

Betydning og bruk

  1. avfyring av flere skudd på en gang
    Eksempel
    • troppen skjøt en salve
    • avfyring av flere borehull fylt med sprengstoff
      • de skjøt en ny salve i tunnelen
  2. samtidige klapp, utrop, latterutbrudd og lignende
    Eksempel
    • en lattersalve
    • skjellsord, sterke bebreidelser
      • en grusom salve – etter tysk, fra Holbergs ‘Jacob von Tyboe’: ein grausom Salbe
Artikkelside

dublere

verb

Opphav

av fransk doubler ‘fordoble’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • departementet er innstilt på å dublere et visst antall fengselsplasser
  2. la to skuespillere skifte på samme rolle;
    alternere i en rolle
    Eksempel
    • danserne dublerte rollefigurene
  3. sette opp to samtidige avganger for et rutegående transportmiddel
    Eksempel
    • fjerntogene ble dublert i vinterferien
  4. fyre av begge geværløpene raskt etter hverandre uten å forandre anlegg
  5. overtrekke et metall med et lag finere metall;
    lage en duble (1)
  6. i biljard: støte motstanderens kule mot vantet slik at den kommer tilbake i motsatt retning
Artikkelside

annal

substantiv hankjønn

Uttale

anaˊl

Opphav

fra latin ‘årlig’, av annus ‘år’

Betydning og bruk

  1. skrift fra eldre tider med opptegnelser av samtidige hendinger fra år til år
    Eksempel
    • munkene i middelalderen skrev annaler
  2. Eksempel
    • annalene fra universitetet
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

samtidig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til same tida
    Døme
    • Bjørnson og Ibsen var samtidige forfattarar
Artikkelside

dublere

dublera

verb

Opphav

av fransk doubler ‘doble’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei måtte dublere førelesingane
  2. la to skodespelarar skifte om same rolla;
    alternere i ei rolle
    Døme
    • skodespelarane dublerte rollene i stykket
  3. setje opp to samtidige togsett, fly eller liknande på same ruta
    Døme
    • i vinterferien vart bussane dublerte
  4. fyre av begge løpa på eit gevær rett etter kvarandre
  5. overtrekkje eit metall med eit lag finare metall;
    lage ein duble (1)
  6. i biljard: støyte kula mot vantet slik at ho kjem tilbake i motsett retning
Artikkelside

annal

substantiv hankjønn

Uttale

anaˊl

Opphav

frå latin ‘årleg’, av annus ‘år’

Tyding og bruk

  1. skrift frå eldre tider med oppskrifter av samtidige hendingar frå år til år
    Døme
    • klostera i mellomalderen førte annalar
  2. Døme
    • annalane frå universitetet
Artikkelside