Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

samisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av samisk (2

Betydning og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Eksempel
  • samisk har ett kjønn og åtte kasus
Artikkelside

samisk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder, skriver seg fra eller er karakteristisk for samer eller de samiske områdene
Eksempel
  • samisk kultur;
  • ha samisk bakgrunn
Artikkelside

sennegras, sennegress

substantiv intetkjønn

Opphav

av samme opprinnelse som i dialekter sina ‘gammelt vissent gress på rot’

Betydning og bruk

  1. plante i starrfamilien med smale blader og strå med skarpe kanter;
    Carex vesicaria
  2. tørket starr som i samisk tradisjon blir lagt i kommager og annet skotøy som isolasjon
Artikkelside

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

tynnbrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (finere) tynt flatbrød
  2. mykt, lefselignende brød
    Eksempel
    • samisk tynnbrød;
    • tynnbrød fra Libanon
Artikkelside

tegnsett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett med skrifttegn som blir brukt i et sktiftspråk
Eksempel
  • samisk tegnsett
Artikkelside

språkråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig organ som har ansvar for språknormering og som gir råd i språkspørsmål
Eksempel
  • alle nordiske land har et språkråd;
  • arbeide i Språkrådet;
  • Samisk språkråd
Artikkelside

undervisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å undervise eller bli undervist
Eksempel
  • gi undervisning i fransk;
  • få undervisning på samisk
Artikkelside

parallelltekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. to eller flere versjoner av samme tekst på ulike språk
    Eksempel
    • boka har parallelltekst på norsk og samisk;
    • parallelltekstene på Rosettasteinen gjorde at en endelig kunne tyde hieroglyfene
  2. i Bibelen: tekstavsnitt som svarer til eller omhandler samme begivenhet eller tanke et annet sted
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

samisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av samisk (2

Tyding og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovudsakleg brukt av samar i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Døme
  • samisk har eitt kjønn og åtte kasus
Artikkelside

samisk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå eller er særmerkt for samar (1 eller dei samiske områda
Døme
  • samisk kultur;
  • det samiske flagget
Artikkelside

sennegras

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sine

Tyding og bruk

  1. plante i storrfamilien med smale blad og strå med skarpe kantar;
    Carex vesicaria
  2. tørka storr som i samisk tradisjon blir lagt i kommagar og anna skotøy som isolasjon
Artikkelside

tynnbrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (finare) tynt flatbrød
  2. mjukt, lefseliknande brød
    Døme
    • samisk tynnbrød;
    • tynnbrød frå Libanon
Artikkelside

språkråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

offentleg organ som har ansvar for språknormering og som gjev råd i språkspørsmål
Døme
  • alle nordiske land har eit språkråd;
  • sende spørsmål til Språkrådet;
  • Samisk språkråd
Artikkelside

joike

joika

verb

Opphav

av samisk juoigat

Tyding og bruk

syngje joik
Artikkelside

kjerris

substantiv hankjønn

Opphav

av samisk geres

Tyding og bruk

reinslede, pulk (1)
Artikkelside

offerstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein ber fram offer (1)
Døme
  • ein gammal samisk offerstad
Artikkelside

raide 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå samisk ráido, frå urnordisk; same opphav som rei (1

Tyding og bruk

samanbunden rekkje av køyrerein med pulkar
Artikkelside

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside
Side 1 av 4