Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • fint sølv – ulegert, rent sølv;
    • grovt sølv – urent sølv fra gruve;
    • gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
    • sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
  2. (pryd)gjenstand av sølv (1)
    Eksempel
    • ha sølv i skuffer og skap
    • rikdom, penger
      • ha sølv på kistebunnen
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  3. om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
    Eksempel
    • silda blir ofte kalt havets sølv
Artikkelside

oksidert sølv

Betydning og bruk

sølv med et mørkt belegg av sølvsulfid;
Sjå: oksidere
Artikkelside

edelt metall

Betydning og bruk

metall som ikke oksiderer eller ruster, for eksempel gull, sølv og platina;
Sjå: edel
Artikkelside

havets sølv

Betydning og bruk

Se: hav, sølv
Artikkelside

arvesølv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. sølv(saker) som har gått i arv
    Eksempel
    • gammelt arvesølv
  2. i overført betydning: noe som er spesielt verdifullt for et samfunn
    Eksempel
    • vannkraften er selve arvesølvet vårt;
    • å selge kommunenes arvesølv
Artikkelside

skyttermerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdighetsmerke i tre grader (bronse, sølv og gull) som deles ut til personer som har greid visse krav i skyting
Artikkelside

anløpe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. om fartøy: gå innom, stoppe ved
    Eksempel
    • skipet anløper Bergen;
    • Kristiansand anløpes ikke lenger
  2. om metall: forandres, angripes på overflaten;
    Eksempel
    • sølv anløper lett
  3. gjenoppvarme herdet stål for å oppnå større seighet;
Artikkelside

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke, prege med stempel
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går;
    • arbeiderne stempler (seg) inn og ut
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
  2. Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn
    • få dårlig ord på seg
      • etter dette er han stemplet for livstid

Faste uttrykk

  • stempla gull, sølv
    med stempelmerke som angir hvor mye rent gull eller sølv det er
Artikkelside

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig
Artikkelside

døpefat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • det gamle døpefatet er i sølv
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

sølv, sylv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) med atomnummer 47 som er eit mjukt, glinsande edelmetall; kjemisk symbol Ag
    Døme
    • reint sølv;
    • gedige sølv – reint sølv frå gruve;
    • grovt sølv – ureint sølv frå gruve;
    • fint sølv – ulegert, reint sølv
  2. (pryd)ting av sølv (1)
    Døme
    • eit fløytesett i sølv
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • greie sølv i NM
    • pengar, rikdom
      • ha sølv på kistebotnen
Artikkelside

havets sølv

Tyding og bruk

Sjå: hav, sølv
Artikkelside

mindre kan ikkje gjere det

Tyding og bruk

det er nok;
det greier seg;
Sjå: gjere, mindre
Døme
  • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside

ha pengar på kistebotnen

Tyding og bruk

ha oppsparte midlar;
vere velståande;
Sjå: kistebotn
Døme
  • det er godt å ha litt pengar på kistebotnen;
  • dei levde bra og hadde sølv på kistebotn
Artikkelside

oksidert sølv

Tyding og bruk

sølv som er mørkfarga av sølvsulfid;
Sjå: oksidere
Artikkelside

edelt metall

Tyding og bruk

metall som ikkje oksiderer eller rustar, til dømes gull, sølv og platina;
Sjå: edel
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

brakteat

substantiv hankjønn

Uttale

brakteaˊt

Opphav

av latin bractea ‘tynn metallplate’

Tyding og bruk

  1. mellomaldermynt av sølv som er stempla berre på éi side
  2. nordisk smykkeamulett frå 400–500-talet, opphavleg ei etterlikning av romerske myntar
Artikkelside

skyttarmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugleiksmerke i tre grader (bronse, sølv, gull) til personar som har greidd visse krav i skyting
Artikkelside

bimetallisme

substantiv hankjønn

Uttale

biˊmetalisme

Opphav

av bi- (2

Tyding og bruk

pengesystem der både gull og sølv blir nytta som verdigrunnlag;
til skilnad frå monometallisme
Artikkelside
Side 1 av 6