Nynorskordboka
bløme
bløma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blømaå bløme | blømer | blømde | har blømt | bløm! |
| blømte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blømd + substantiv | blømt + substantiv | den/det blømde + substantiv | blømde + substantiv | blømande |
| blømt + substantiv | den/det blømte + substantiv | blømte + substantiv | ||
Opphav
av blom (2Tyding og bruk
- stå med utsprungne blomar;
Døme
- heggen blømer i juni
- vere livskraftig og i utvikling;
Døme
- kulturlivet blømer
- vere raud;lyse raudt
Døme
- skyene blømer
Faste uttrykk
- bløme avslutte å bløme (etter at blomane har visna)
- magnoliaen er i ferd med å bløme av
- bløme framvekse fram
- nye idear som blømde fram
- bløme opp
- kome i kraftig vekst;
vekse fram- algar som blømer opp om sommaren;
- turismen blømde opp
- kome i ein tilstand av trivsel, velvære eller liknande
- ho blømde opp når ho fekk vere med i arbeidet