Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

seng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Betydning og bruk

  1. møbel til å sove eller hvile på, i
    Eksempel
    • dele seng;
    • legge seg på senga;
    • et hotell med 100 senger – plass til hundre overnattingsgjester;
    • være i seng – ha lagt seg;
    • gå til sengs – legge seg;
    • ligge til sengs
  2. Eksempel
    • lage en seng av granbar;
    • moseseng
    • underlag, for eksempel i matretter
      • potetseng, salatseng
  3. bed, hageseng
    Eksempel
    • så én seng med gulrot og én med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    ligge med;
    ha samleie med
  • holde senga
    være syk og sengeliggende
    • jeg er syk og må holde senga i dag
  • ta noen på senga
    • besøke noen før de har stått opp
    • overrumple noen
  • være oven senge
    være oppe av senga, på beina, ikke sengeliggende
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

seng

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sæ(i)ng

Tyding og bruk

  1. møbel (med utstyr) til å sove i eller kvile på
    Døme
    • barneseng;
    • dobbelseng;
    • himmelseng;
    • køyeseng;
    • dele seng;
    • leggje seg på senga;
    • hotellet har 100 senger – plass til 100 overnattingsgjester;
    • vere i seng – ha lagt seg;
    • gå i seng, til sengs – leggje seg;
    • vere oppe av senga – vere på føtene;
    • dele bord og seng – sjå bord (2, 1)
  2. over- eller underbreisle
  3. Døme
    • lage ei seng av granbar
  4. bed;
    Døme
    • så ei seng med gulrot og ei med reddik

Faste uttrykk

  • gå til sengs med
    liggje med;
    ha samleie med
  • halde senga
    vere sjuk og sengeliggjande
    • eg måtte halde senga eit par dagar
  • ta nokon på senga
    • besøkje nokon før dei har stått opp
    • overrumple nokon
Artikkelside