Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

rykte

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘rop’

Betydning og bruk

ubekreftet nyhet, ofte sensasjonell og negativ, som går fra munn til munn;
sladder (1), prat
Eksempel
- bare løse rykter;
- har du hørt ryktene om dem?
omdømme (1), ry
Eksempel
- ha et dårlig rykte;
- arbeidsgiveren hadde et godt rykte

Faste uttrykk

navn og rykte
dom eller mening om noen eller noe;
omdømme (1)
dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
han brukte sitt politiske navn og rykte
være bedre enn sitt rykte
være bedre enn det som blir sagt om en

Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

trekke fort til seg;
nappe hardt, dra
Eksempel
- rykke i båndet;
- han rykker til seg armen;
- han rykket seg løs fra henne;
- hun rykket i døra, men den stod bom fast
brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
Eksempel
- det rykket i øyelokkene hennes;
- plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
fare
Eksempel
- hæren rykket vestover;
- køen rykker ganske raskt fremover
i idrett: sette farten brått opp;
jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

rykke inn
- få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
- flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
  jamfør innrykk (2)
- flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
  hæren rykket inn i landet;
  i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
  de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
rykke inn for noen
komme som erstatning for noen
hun rykket inn for Anders, som var syk
rykke ned
flytte ned en divisjon
de to dårligste lagene må rykke ned
rykke opp
flytte opp en divisjon;
avansere
de har rykket opp til andre divisjon;
han har rykket opp til førstekonsulent
rykke til
fare sammen
hun rykket til av overraskelse
rykke tilbake til start
starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
rykke ut
- reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
  nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
  hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
  legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
- fortelle noe;
  gjøre noe kjent;
  jamfør rykke ut med
  hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
rykke ut med
gjøre noe kjent;
fortelle noe
de rykket ut med et dementi der de benektet alt

Artikkelside

tvetydig

adjektiv

Opphav

etter tysk zweideutig

Betydning og bruk

som kan forstås på flere måter
Eksempel
- gi et tvetydig svar
mistenkelig
Eksempel
- et tvetydig rykte
slibrig
Eksempel
- tvetydige vitser

Artikkelside

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

det å snakke;
prat, samtale
Eksempel
- gi seg i snakk med noen;
- komme i snakk med noen;
- oppholde noen med snakk
rykte, sladder
Eksempel
- snakket går om dem på bygda
tøv, tøys
Eksempel
- hva er det for snakk?

Faste uttrykk

være snakk om
dreie seg om;
være tale om
det er ikke snakk om å gjøre endringer

Artikkelside

ingen røyk uten ild

Betydning og bruk

det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte;

Se: ild, røyk

Artikkelside

sette ut

Betydning og bruk

Se: sette

slippe ut;
spre
Eksempel
- sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
Eksempel
- sette ut yngel
plassere fangstredskap
Eksempel
- sette ut garn
overlate oppdrag til andre
Eksempel
- sette ut prosjektet

Artikkelside

navn og rykte

Betydning og bruk

dom eller mening om noen eller noe;

omdømme (1);

Se: rykte

Eksempel

dette vil ødelegge mitt gode navn og rykte;
han brukte sitt politiske navn og rykte

Artikkelside

avkrefte

verb

Opphav

jamfør kraft (

Betydning og bruk

svekke
Eksempel
- sykdommen avkreftet henne
- brukt som adjektiv:
  han var blek og avkreftet etter anstrengelsen
avsanne, dementere, tilbakevise
Eksempel
- avkrefte et rykte;
- mistanken om alvorlig sykdom ble heldigvis avkreftet

Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
- sette barnet på fanget;
- sette maten på bordet;
- sette alt på plass;
- sette penger i banken;
- de setter skoene i gangen;
- hun setter hesten på stallen;
- han satte fra seg en pakke;
- han ble satt i fengsel;
- sette navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
- sette døra på gløtt;
- de setter fyr på bålet;
- sette noen på glid;
- sette noe i system;
- sette noe i stand;
- sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
- sette flekk på duken;
- han setter en deig;
- hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
- sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
- sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
- sette alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
- sitatene blir satt i kursiv;
- manuskriptet er ferdig til å settes
få til å begynne;
begynne (brått)
Eksempel
- sette i gang;
- sette folk i arbeid;
- sette etter noen;
- de setter på sprang;
- hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
- sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
- sette noen inn i noe;
- sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
- sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
- sette eiendommen til ti millioner;
- sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
- sette noe ut av kraft;
- sette en frist
gi i oppdrag
Eksempel
- sette bort et arbeid;
- sette noen til en jobb;
- de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
- møtet er satt

Faste uttrykk

bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side;
spare
sette av tid;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
- feste
  sette noe fast
- arrestere
- målbinde
  han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
- bære fram
  sette fram stoler
- hevde
  sette fram et krav
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette i brann
- sette fyr på;
  tenne på
  de raserte bygninger og satte biler i brann;
  sette huset i brann
- framkalle intense følelser
  en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
  framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
- planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
- sette i gang
  kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang;
realisere
sette i verk et tiltak
sette igjen
gå fra;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn
- plassere under tak
  sette inn sykkelen
- fengsle
  de ble satt inn for fyll og bråk
- plassere, montere
  sette inn nye vinduer
- plassere på konto
  sette inn penger i banken
- la komme på trykk
  sette inn en annonse i avisen
- gni og få til å blande seg
  sette inn garnet med farger;
  sette inn med olje
- begynne med stor kraft eller intensitet
  uværet setter inn;
  stormen satte inn for alvor
- bidra med
  sette inn tiltak;
  sette alle krefter inn;
  de satte inn letemannskaper
- lage mål
  han satte inn et mål
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
sette ned
- minske
  sette ned prisene
- utnevne
  sette ned en komité
sette opp
- stille opp
  sette opp et gjerde;
  sette opp en plakat
- skrive
  sette opp en liste;
  sette opp et dokument
- heve, øke
  sette opp prisene
- feste opp
  sette opp håret
- vise
  sette opp en fornærmet mine
- sette i scene (1)
  sette opp et teaterstykke
sette over
- plassere på ovn for å koke noe
  sette over potetene
- endre forbindelseslinje
  sette over til studio
sette over styr
bruke ukontrollert mye;
sløse, ødsle bort
sette pris på
verdsette, like;
sette høyt
sette på
- få til å virke
  sette på lyset
- velge ut (husdyr) til avl
  sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette på ende
lage oppstyr;
rote
sette huset på ende;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg
- plassere kroppen i sittende stilling
  sette seg ned;
  sette seg i sofaen;
  han setter seg på en benk;
  hun satte seg inn i bilen;
  de har satt seg til bords
- få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
  sette seg i gjeld;
  sette seg høye mål
- begynne, komme i gang
  toget satte seg i bevegelse
- danne seg
  det satte seg verk i såret
- bli fast
  fyllingen må få tid til å sette seg
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette skrekk i
skremme
sette ut
- slippe ut;
  spre
  sette ut et rykte
- plassere ut i naturen for å øke bestanden
  sette ut yngel
- plassere fangstredskap
  sette ut garn
- overlate oppdrag til andre
  sette ut prosjektet
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan;
sette i verk

Artikkelside

røyk 2, røk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

synlig forbrenningsprodukt som stiger opp i lufta, og som består av gasser, damp og faste partikler
Eksempel
- røyken steg opp fra skorsteinen
- - kruttrøyk
  - kullrøyk
  - tobakksrøyk
(det å røyke) tobakk eller sigarett
Eksempel
- ta seg en røyk;
- kjøpe en pakke røyk;
- rulle seg en røyk;
- stumpe røyken

Faste uttrykk

gå opp i røyk
- brenne opp
- bli til ingenting;
  gå i vasken
  alle planene våre gikk opp i røyk
gå som en røyk
gå lett og fort
ferien gikk som en røyk
ingen røyk uten ild
det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte

Artikkelside

Nynorskordboka 84 oppslagsord

rykte

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘rop’

Tyding og bruk

ubekrefta nyhende, ofte sensasjonelle og negative, som går frå munn til munn;
sladder (1), gysje (1
Døme
- dette er berre lause rykte;
- har du høyrt rykta om han?
omdøme (1), ry
Døme
- ha eit dårleg rykte;
- selskapet hadde eit godt rykte blant folk flest

Faste uttrykk

namn og rykte
dom eller meining om nokon eller noko;
omdøme (1)
dette har skadd mitt gode namn og rykte;
saka øydela hans politiske namn og rykte;
namnet og ryktet hans er nok til å få motstandarane til å skjelve
vere betre enn ryktet sitt
vere betre enn det som blir sagt om ein

Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

rive snøgt til seg;
nappe hardt, dra
Døme
- rykkje i halsbandet;
- ho rykte seg laus frå han;
- han rykkjer til seg armen;
- han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
Døme
- plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
- det rykte i augeloka hans;
- det rykkjer i dansefoten
flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
Døme
- hæren rykte fram;
- køen rykkjer langsamt framover;
- dei rykte nokre steg bakover
i idrett: sette farten brått opp;
jamfør rykk (4)
Døme
- ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

rykkje inn
- få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
- flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
  jamfør innrykk (2)
- flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
  troppane rykte inn i byen;
  opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
  i juli rykte sportsfiskarane inn
rykkje inn for nokon
kome som erstatning for nokon
han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
rykkje ned
flytte ned ein divisjon
tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
rykkje opp
flytte opp ein divisjon;
avansere
vil laget rykkje opp i år?
ho har rykt opp til seniorrådgjevar
rykkje til
fare saman
han rykkjer til av smerte
rykkje tilbake til start
starte på nytt eller frå byrjinga att
planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
rykkje ut
- reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
  naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
  hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
  legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
- fortelje noko;
  gjere noko kjent;
  jamfør rykkje ut med
  forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
  ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
rykkje ut med
gjere noko kjent;
fortelje noko
opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa

Artikkelside

rykkje 2, rykke 2

rykkja, rykka

verb

Opphav

jamfør norrønt hrøkkva ‘få rukker’

Tyding og bruk

lage rukker, snøre saman;

rynke (, rukke (

Døme

rykkje på nasen;
rykkje saman

Artikkelside

rykkje 3, rykke 3

rykkja, rykka

verb

Opphav

jamfør rykkjar (

Tyding og bruk

krevje

Døme

rykkje ein for noko

Artikkelside

gøyse 2

gøysa

verb

Uttale

jøiˋse

Opphav

norrønt geysa; samanheng med gyse ( og gause

Tyding og bruk

strøyme, velle (1, sprute, syde (1), renne (over); jamfør geysir
Døme
- blodet gøyser ut;
- vatnet gøyser fram;
- gryta gøyser over
overdrive;
skrøne (2;
slarve, spreie rykte

Artikkelside

gysje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt gys(s) ‘gjøn’; samanheng med gyse ( og gøyse (

Tyding og bruk

urimeleg forteljing, skrøne;

(laust) rykte

Døme

fortelje gysjer;
det går ei gysje om dei

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
- ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
- ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon
gå laus på
- gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
- byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
- fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
- utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

famøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin fama ‘rykte’

Tyding og bruk

som har fått mykje negativ omtale;

illgjeten, berykta

Døme

ei famøs historie;
det famøse skrivet

Artikkelside

frynsete

adjektiv

Tyding og bruk

med frynser;
opptrevla, tjafsete
Døme
- ein frynsete duk;
- ei frynsete jakke
sliten
Døme
- ha frynsete nervar
tvilsam (2), ikkje bra
Døme
- frynsete moral;
- ha eit frynsete rykte

Faste uttrykk

frynsete i kanten
moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg

Artikkelside

eit dårleg papir

Tyding og bruk

ein person som har dårleg rykte eller omdøme;

Sjå: papir

Døme

den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

rykte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rykke

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tvetydig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

snakk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ingen røyk uten ild

Betydning og bruk

sette ut

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

navn og rykte

Betydning og bruk

Eksempel

avkrefte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

røyk 2II, røk

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 84 oppslagsord

rykte

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

rykkje 1I, rykke 1I

rykkja, rykka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

røyk 2, røk

rykkje 1, rykke 1

rykkje 2, rykke 2

rykkje 3, rykke 3

gøyse 2

gysje 1