Nynorskordboka
skrøne 2
skrøna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrønaå skrøne | skrønarskrøner | skrønte | har skrønt | skrøn! |
| skrønar | skrøna | har skrøna | skrøn!skrøna!skrøne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skrønt + substantiv | skrønt + substantiv | den/det skrønte + substantiv | skrønte + substantiv | skrønande |
| skrøna + substantiv | skrøna + substantiv | den/det skrøna + substantiv | skrøna + substantiv | |
Opphav
samanheng med skrumle (2 og skråleTyding og bruk
fortelje skrøner;
dikte opp, lyge