Bokmålsordboka
dementere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dementere | dementerer | dementerte | har dementert | dementer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dementert + substantiv | dementert + substantiv | den/det dementerte + substantiv | dementerte + substantiv | dementerende |
Uttale
dementeˊre; demangteˊreOpphav
av fransk de- og mentir ‘lyve’; jamfør de-Betydning og bruk
Eksempel
- dementere et utsagn;
- dementere ryktene