Artikkelside

Bokmålsordboka

benekte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å benektebenekterbenektahar benektabenekt!
benektethar benektet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
benekta + substantivbenekta + substantivden/det benekta + substantivbenekta + substantivbenektende
benektet + substantivbenektet + substantivden/det benektede + substantivbenektede + substantiv
den/det benektete + substantivbenektete + substantiv

Uttale

benekˊte

Betydning og bruk

bestride gyldigheten av noe, utelukke;
motsatt bekrefte
Eksempel
  • benekte en påstand;
  • jeg vil ikke benekte det;
  • han benekter at han har gjort det;
  • det kan ikke benektes at …