Nynorskordboka
rykke 3, rykkje 3
rykka, rykkja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rykkaå rykke | rykker | rykte | har rykt | rykk! |
| å rykkjaå rykkje | rykkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rykt + substantiv | rykt + substantiv | den/det rykte + substantiv | rykte + substantiv | rykkande |
| rykkjande | ||||
Opphav
sjå rykkjar (2Tyding og bruk
Døme
- rykkje ein for noko