Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
69 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

rusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ruskr

Betydning og bruk

stort eksemplar av noe
Eksempel
  • en rusk av en laks;
  • han var en diger rusk
Artikkelside

rusk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ruske

Betydning og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Eksempel
    • papiravfall og annet rusk
  2. støvkorn eller annen liten partikkel
    Eksempel
    • få rusk i forgasseren;
    • jeg fikk et rusk i øyet

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside

rusk 3

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(surt vær med) nedbør og vind;
Eksempel
  • i rusk og snøvær;
  • i regn og rusk biter fisken godt
Artikkelside

rusk 4

adjektiv

Opphav

trolig av ruske

Betydning og bruk

gal
Eksempel
  • er du rusk?
Artikkelside

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

på stell

Betydning og bruk

Se: stell
  1. i orden
    Eksempel
    • hjemme hos oss er alt på stell
  2. rusk, tullete, forstyrret;
    Eksempel
    • er du på stell?
Artikkelside

sopebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett til å feie rusk og boss på;
Artikkelside

stell

substantiv intetkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

  1. det å stelle (1);
    arbeide med å holde i orden;
    Eksempel
    • pass og stell av barn;
    • hundene får godt stell og mye omsorg;
    • bilen krever skikkelig stell;
    • det daglige stellet av pleietrengende
  2. orden, skikk
    Eksempel
    • få stell på noe;
    • det er ikke stell på noen ting
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen;

Faste uttrykk

  • for et stell!
    brukt ironisk for å uttrykke misnøye
  • hele stellet
    alt sammen;
    hele stasen
    • gjennomføre hele stellet alene
  • på stell
    • i orden
      • hjemme hos oss er alt på stell
    • rusk, tullete, forstyrret;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlige greier
    • det er smått stell med søvnen;
    • det var smått stell hjemme hos henne
  • styre og stell
    • offentlig administrasjon
      • være med i styre og stell
    • arbeid, virksomhet
      • hun står for styre og stell i huset
Artikkelside

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside

bøss

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som boss (2; ‘avfall av høy og halm’

Betydning og bruk

  1. avfall av høy og halm
  2. rusk og rask;
    Eksempel
    • børste vekk bøss fra jakka

Faste uttrykk

  • ikke det bøss
    ikke det minste;
    ingenting
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

rusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ruskr

Tyding og bruk

stort eksemplar av noko
Døme
  • ein rusk av ein laks;
  • han var ein diger rusk
Artikkelside

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ruske

Tyding og bruk

  1. avfall, skrap, skrot;
    Døme
    • sjokoladepapir og anna rusk
  2. støvkorn eller annan liten partikkel
    Døme
    • få rusk i forgassaren;
    • eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

rusk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

(surt vêr med) nedbør og vind;
Døme
  • i regn og rusk
Artikkelside

rusk 4

adjektiv

Opphav

truleg av ruske

Tyding og bruk

galen
Døme
  • er du rusk?
Artikkelside

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

sopebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett til å feie rusk og bos på;
Artikkelside

sorp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sorp

Tyding og bruk

vått bos, rusk;
sørpe
Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen
Artikkelside

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. inn på
    Døme
    • leggje meir innpå peisen;
    • få eit rusk innpå auget;
    • dra ein tur innpå setra
    • brukt som adverb
      • opne grinda og sleppe kyra innpå
  2. inne på
    Døme
    • han er innpå fjellet;
    • liggje innpå åsen;
    • ho var innpå mangt i foredraget sitt
    • brukt som adverb
      • vere innpå med fingrane;
      • han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
  3. opp til, inntil, like ved, nær
    Døme
    • det kan vere innpå 100 år sidan;
    • leve tett innpå kvarandre;
    • dei kom for nær innpå han;
    • sleppe nokon innpå seg
    • brukt som adverb
      • skogen et seg stendig innpå;
      • kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

  • dra innpå
    gjere avstand mindre
    • dra innpå hovudfeltet
  • gå innpå nokon
    om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
    • kritikken gjekk innpå han
  • hale innpå
    ta innpå;
    nærme seg
    • konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
  • helle innpå
    drikke, særleg alkohol, i store mengder
  • hive innpå
    ete eller drikke fort og mykje
  • kome innpå nokon
    bli godt kjend med
    • det var vanskeleg å kome innpå henne
  • leggje innpå
    ete mykje
  • snakke innpå om
    ymte om, nemne;
    snakke frampå om
  • ta innpå
    gjere avstand mindre;
    nærme seg
    • konkurrentane tok innpå
Artikkelside
Side 1 av 4