Avansert søk

30 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme;
skrike, kalle
Eksempel
  • rope hurra;
  • rope på noen;
  • de ropte raskt om hjelp;
  • læreren roper opp alle navnene på alle i klassen;
  • resultatene ble ropt ut over høyttaleranlegget
  • brukt som adjektiv:
    • med ropende stemme;
    • bli møtt av ropende demonstranter

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noe
    be om noe, gjøre krav på noe;
    kreve (1), forlange
    • rope på høyere lønn
  • som man roper i skogen, får man svar
    en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til

uanstendighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være uanstendig
    Eksempel
    • han ble grepet i uanstendigheter
  2. uanstendig handling eller ytring
    Eksempel
    • hun ropte skjellsord og uanstendigheter etter dem

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • svare med et skuldertrekk;
    • professoren svarer på spørsmål etter foredraget
  2. ta til gjenmæle
    Eksempel
    • du skal ikke svare voksne folk;
    • svarer du også?
  3. gi gjenlyd
    Eksempel
    • bergveggen svarte når en ropte
  4. Eksempel
    • motoren svarer lett på gassing
  5. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  6. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  7. Eksempel
    • svare skatt
  8. falle sammen (med);
    stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg
    • det hele svarer seg økonomisk

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

navn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nafn

Betydning og bruk

  1. ord som noen eller noe kalles ved, og som skiller ut et bestemt individ eller eksemplar fra en større gruppe (for eksempel personnavn, stedsnavn) eller knytter det nevnte til en bestemt klasse eller art (for eksempel plantenavn, stoffnavn)
    Eksempel
    • fyll inn navn, adresse og telefonnummer;
    • en kvinne ved navn Anne Haug;
    • mange har to navn som etternavn;
    • oppgi fullt navn;
    • jeg har glemt navnet på hotellet;
    • som artist går hun under navnet Victoria;
    • plantearten fikk navn etter oppdageren;
    • hunden lyder navnet Fido;
    • merke matboksen med navn;
    • sette regningen på firmaets navn;
    • reservasjonen på hotellet ble gjort i min kones navn
  2. navn (1) eller ord for karakteristikk som noen eller noe får i tillegg til sitt egentlige navn;
    Eksempel
    • navnet de ropte, såret henne utrolig
  3. navn (1) i skriftlig form, digitalt eller håndskrevet, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Eksempel
    • sette navnet sitt under et dokument;
    • navnet hans står på kontrakten, så da gjelder avtalen
  4. Eksempel
    • forretningen har et godt navn;
    • miste sitt gode navn og rykte

Faste uttrykk

  • få et navn
    bli kjent, berømt
    • forfatteren har fått et stort navn internasjonalt
  • gå under navnet/navn av
    bli kalt
    • bygget går under navnet Diamanten;
    • en mann som går under navn av Hippien
  • i noens/noes navn
    1. på vegne av noen eller noe;
      med den myndighet eller posisjon som er gitt av noen eller noe
      • i Guds navn døper jeg deg;
      • i kongens navn befaler vi deg;
      • gripe inn i lovens navn;
      • si noe i sannhetens navn
    2. brukt i forsterkende uttrykk
      • men i himmelens navn, gjør leksene nå!
      • i all verdens navn!
  • i navnet
    tilsynelatende;
    på papiret
    • selv om han er fengslet, er han fremdeles leder i navnet
  • kalle/nevne noe ved dets rette navn
    si sin mening rett ut
    • la oss kalle fredsplanen ved dens rette navn: en ren okkupasjon;
    • han var ikke redd for å nevne noe ved dets rette navn
  • kjenne noen/noe på navn
    vite navnet på noen eller noe, uten å vite mye om det nevnte
    • jeg kjenner byen på navn, men er usikker på hvor i Spania den ligger;
    • de kjente henne bare på navn
  • mer i navnet enn i gavnet
    mer i ord enn i handling
    • være leder mer i navnet enn i gavnet
  • navnet skjemmer ingen
    det er ikke navnet, men handlingene en gjør, som bringer skam

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

hurra 2

interjeksjon

Opphav

av engelsk hurrah og tysk hurra

Betydning og bruk

utrop brukt for å uttrykke hyllest eller glede
Eksempel
  • de ropte hurra for jubilanten;
  • hipp, hipp hurra, hurra, hurra!
  • hurra, nå er vi endelig ferdige!

Faste uttrykk

  • ikke noe å rope hurra for
    ikke noe å skryte av

Nynorskordboka 13 oppslagsord

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;
skrike, kalle
Døme
  • rope hurra;
  • rope på nokon;
  • eg høyrer nokon som roper om hjelp;
  • læraren ropte opp namna på alle i klassa;
  • resultata var ropt ut over høgtalaranlegget
  • brukt som adjektiv:
    • med ropande røyst;
    • møte ropande demonstrantar

Faste uttrykk

  • rope på elgen
    kaste opp;
    spy (2, 1)
  • rope på noko
    be om noko, gjere krav på noko;
    krevje (1), forlange
    • rope på høgare løn
  • som ein roper i skogen, får ein svar
    ein blir så mykje påakta som ein fortener

kvar ein

Tyding og bruk

kvar einskild i ei større mengd;
alle;
Sjå: ein, kvar
Døme
  • utnytte kvar ein dag;
  • det finst risiko i kvar ei sak;
  • eg lytta til kvart eit ord;
  • dei ropte så kvar ein høyrte det

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    1. stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    2. samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    1. flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    2. halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kome ut på eitt
    vere hipp som happ
  • kvar ein
    kvar einskild i ei større mengd;
    alle
    • utnytte kvar ein dag;
    • det finst risiko i kvar ei sak;
    • eg lytta til kvart eit ord;
    • dei ropte så kvar ein høyrte det
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: svara

Opphav

norrønt svara

Tyding og bruk

  1. uttale seg munnleg eller skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • elevane svarte greitt på alt;
    • svare på ein førespurnad;
    • kva skal ein svare til slikt?
    • svare med eit smil;
    • han svarer kjapt på telefonen
  2. ta til motmæle
    Døme
    • du skal ikkje svare vaksne folk;
    • svarer du òg?
  3. gje atterljom
    Døme
    • bergveggen svarte når ein ropte
  4. Døme
    • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
  5. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik;
    • han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
  6. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv;
    • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  7. Døme
    • svare skatt
  8. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
    • han må rekne ut om det svarar seg økonomisk

syttandemaitog, 17. mai-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog (1) med norske flagg, faner og musikkorps for å markere 17. mai;
Døme
  • barna i syttandemaitoget ropte ‘hurra!’

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: offentleg tilsett vaktperson som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;
    Døme
    • jobbe som vektar

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
  2. vondskapsfull eller hardhjarta person
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  3. lite vakker person;
    person med lite tiltalande utsjånad
    Døme
    • folk ropte styggen etter han
  4. brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
    Døme
    • myggen, den vesle styggen;
    • dei høyrde styggen ule i fjella

Faste uttrykk

fryse 2

frysa

verb

Opphav

norrønt frjósa

Tyding og bruk

  1. bli til is, bli dekt av is, stivne av frost;
    bli frostskadd, lage tele
    Døme
    • vatnet fraus til is;
    • elva har frose att;
    • vassrøyra kan fryse sund
  2. få til å fryse (2, 1);
    kjøle ned noko til temperatur under frysepunktet til konservering;
    Døme
    • fryse ned fisken
  3. i overført tyding: stoppe noko, halde i ei uendra stode;
    leggje på is
    Døme
    • fryse fast prisane;
    • fryse kapitalen;
    • fryse avtala inntil vidare
  4. bli plaga av kulde, vere frosen (2)
    Døme
    • fryse på føtene;
    • hutre og fryse;
    • fryse seg i hel;
    • fryse fingrane blå
  5. i overført tyding: skjelve som av kulde, grøsse
    Døme
    • eg frys når eg tenkjer på det

Faste uttrykk

  • fryse biletet
    om film: stogge, setje på pause
    • fryse biletet og analysere omgjevnadene
  • fryse fast
    låse seg fast, ikkje vere til å endre; jamfør fastfrosen
    • hjula fraus fast i bakken;
    • skriket fraus fast i halsen
  • fryse inne
    verte omringa av is, særleg om båt
  • fryse på
    gå mot frost (ute);
    bli tele eller rim (på bakken)
  • fryse til
    1. bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
      • vatnet fraus til
    2. i overført tyding: bli heilt urørleg
      • han fraus til da dei ropte på han
  • fryse ut
    vere kjølig og avvisande mot nokon
    • dei fraus henne fullstendig ut
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is

ynkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klagande, jamrande
    Døme
    • dei ropte med ynkeleg mål
  2. stakkarsleg, ussel, elendig
    Døme
    • ein fillete, ynkeleg tiggar;
    • eit ynkeleg resultat
    • brukt som adverb:
      • han var så ynkeleg liten;
      • det gjekk ynkeleg seint

fryse til

Tyding og bruk

Sjå: fryse
  1. bli heilt dekt med is eller bli stiv som is
    Døme
    • vatnet fraus til
  2. i overført tyding: bli heilt urørleg
    Døme
    • han fraus til da dei ropte på han