Bokmålsordboka
besette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besette | besetter | besatte | har besatt | besett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besatt + substantiv | besatt + substantiv | den/det besatte + substantiv | besatte + substantiv | besettende |
Uttale
besetˊteOpphav
fra lavtysk; av setteBetydning og bruk
Eksempel
- fienden besatte byen;
- holde et område besatt
- i kortspill:
- ha kongen besatt – (etter fransk) ha småkort ved siden av kongen
- oppta, legge beslag på
Eksempel
- alle plassene var besatt;
- stillingen er ennå ikke besatt – ingen er ennå utnevnt i stillingen