Avansert søk

953 treff

Bokmålsordboka 450 oppslagsord

rom 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk rum

Betydning og bruk

brennevin framstilt av saft av sukkerrør

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

  1. folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
  2. person som hører til rom (2

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • synet hans vant romvant terreng, hadde framgang;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for noe;
    • gi gleden rom;
    • utstrekning i tid og rom;
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 i bussen
  2. avdeling, atskilt del
    Eksempel
    • lasterom;
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. Eksempel
    • hotellrom, kjellerrom;
    • fire rom og kjøkken
  4. i bestemt form: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene
  2. Eksempel
    • seile i rom sjø

romme

verb

Betydning og bruk

  1. ha plass til
    Eksempel
    • salen rommer mange
  2. inneholde, være fylt av
    Eksempel
    • hodet hans rommer mye rart

teine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Betydning og bruk

  1. fiskeredskap i netting, spiler eller lignende med et rom med en traktformet åpning der hummer, krabbe, kreps eller lignende blir fanget;
    jamfør ruse (1
    Eksempel
    • trekke teiner;
    • de satte teinene om kvelden
  2. kløvmeis flettet av vidjer

seksmannsrom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom som seks personer deler

sekksporesopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sopp i klassen Ascomycetes med kjønnede sporer som utvikler seg i rom som likner sekker

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; samme opprinnelse som norrønt slǿgð ‘list, sluhet’

Betydning og bruk

  1. det å lage gjenstander av tre (eller metall)
    Eksempel
    • drive med sløyd og treskjæring
  2. tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall eller papp
    Eksempel
    • mange likte sløyd bedre enn matematikk
  3. i bestemt form entall: rom som brukes til undervisning i sløyd (2);
    Eksempel
    • en krakk laget på sløyden

brutter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kan jeg låne jakka di, brutter?
  • brutterens rom er i andre etasje;
  • brutter’n har forsovet seg igjen

Nynorskordboka 503 oppslagsord

rom 1

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk rum, uvisst opphav

Tyding og bruk

brennevin laga av saft av sukkerrøyr

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå romanes ‘mann’

Tyding og bruk

  1. etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
  2. person som høyrer til rom (2

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. volum, utstrekning, plass (som noko treng eller fyller);
    (tilhalds)stad
    Døme
    • det var rom til 45 i bussen
    • utstrekning i tre dimensjonar
      • det var eit ope rom mellom husa;
      • utstrekning i tid og rom;
      • gje gleda rom;
      • gje rom for noko;
      • det var ikkje rom for tvil;
      • synet hans vann romvann terreng, hadde framgang
  2. avdeling, skild del (av hus)
    Døme
    • to rom og kjøken;
    • ei lommebok med fire rom
  3. i bunden form eintal: univers, lufthav
    Døme
    • stire ut i rommet

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
    • adverb:
      • romt hundre(godt og) vel hundre
  2. Døme
    • i rom sjø
  3. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind

romme

romma

verb

Opphav

av rom (3

Tyding og bruk

  1. gje rom til, ha plass til, ta
    Døme
    • salen rommar mange
  2. vere fylt av;
    Døme
    • hovudet hans rommar mykje rart

teine

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt teina; av tein (1

Tyding og bruk

  1. fiskereiskap i netting, spiler eller liknande med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps eller liknande blir fanga;
    jamfør ruse (1
    Døme
    • setje teiner;
    • dei trekte teinene om morgonen
  2. kløvmeis fletta av vidjer

seksmannsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom som seks personar deler

sekksporesopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sopp i klassa Ascomycetes med kjønna sporar som utviklar seg i rom som liknar sekker

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    • ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    • gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    • røpe ei hemmelegheit
    • kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk

sløyd

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; same opphav som sløgd

Tyding og bruk

  1. det å lage ting av tre (eller metall)
    Døme
    • drive med sløyd og handarbeid
  2. tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall eller papp
    Døme
    • ha to veker sløyd
  3. i bunden form eintal: rom som blir nytta til undervisning i sløyd (2);
    Døme
    • elevane laga dørskilt på sløyden