Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
953 treff
Bokmålsordboka
450
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
rum
Betydning og bruk
brennevin framstilt av saft av sukkerrør
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
romanes
‘mann’
Betydning og bruk
folkegruppe som en tror stammer fra det nordlige India
person som hører til
rom
(
2
II)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúm
Betydning og bruk
volum
,
utstrekning
,
plass
Eksempel
synet hans vant
rom
–
vant terreng, hadde framgang
;
det var ikke
rom
for tvil
;
gi
rom
for noe
;
gi gleden
rom
;
utstrekning i tid og
rom
;
det var et åpent
rom
mellom husene
;
det var
rom
til 45 i bussen
avdeling, atskilt del
Eksempel
laste
rom
;
det var tre
rom
i kista
;
en lommebok med fire
rom
i overført betydning
:
felt
(
2
II)
,
sektor
,
sfære
mediene bør skille mellom det private og det offentlige
rom
værelse
Eksempel
hotell
rom
, kjeller
rom
;
fire
rom
og kjøkken
i
bestemt form
: universet
Eksempel
stjernemylderet ute i
rommet
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rúmr
Betydning og bruk
rommelig
Eksempel
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
lang
rom
tid
åpen
Eksempel
seile i
rom
sjø
Artikkelside
romme
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha plass til
Eksempel
salen
rommer
mange
inneholde, være fylt av
Eksempel
hodet hans
rommer
mye rart
Artikkelside
teine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Betydning og bruk
fiskeredskap
i netting, spiler
eller lignende
med et rom med en traktformet åpning der hummer, krabbe, kreps
eller lignende
blir fanget
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Eksempel
trekke teiner
;
de satte teinene om kvelden
som etterledd i ord som
hummerteine
spøkelsesteine
kløvmeis
flettet av
vidjer
Artikkelside
seksmannsrom
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rom som seks personer deler
Artikkelside
sekksporesopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sopp i klassen Ascomycetes med kjønnede sporer som utvikler seg i rom som likner sekker
Artikkelside
sløyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
;
samme opprinnelse som
norrønt
slǿgð
‘list, sluhet’
Betydning og bruk
det å lage gjenstander av tre (eller metall)
Eksempel
drive med sløyd og treskjæring
tidligere betegnelse for skolefag der en lærer å lage gjenstander av for eksempel tre, metall
eller
papp
Eksempel
mange likte sløyd bedre enn matematikk
i
bestemt form
entall
: rom som brukes til undervisning i
sløyd
(2)
;
sløydsal
Eksempel
en krakk laget på sløyden
Artikkelside
brutter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bror
(1)
,
broder
(1)
Eksempel
kan jeg låne jakka di, brutter?
brutterens rom er i andre etasje
;
brutter’n har forsovet seg igjen
Artikkelside
Nynorskordboka
503
oppslagsord
rom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
engelsk
rum
, uvisst opphav
Tyding og bruk
brennevin laga av saft av sukkerrøyr
Artikkelside
rom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
romanes
‘mann’
Tyding og bruk
etnisk gruppe som ein meiner stammar frå det nordlege India
person som høyrer til
rom
(
2
II)
Artikkelside
rom
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúm
Tyding og bruk
volum, utstrekning, plass (som noko treng
eller
fyller)
;
(tilhalds)stad
Døme
det var rom til 45 i bussen
som etterledd i
husrom
olbogerom
pusterom
tomrom
utstrekning i tre dimensjonar
det var eit ope rom mellom husa
;
utstrekning i tid og rom
;
gje gleda rom
;
gje rom for noko
;
det var ikkje rom for tvil
;
synet hans vann rom
–
vann terreng, hadde framgang
avdeling, skild del (av hus)
Døme
to rom og kjøken
;
ei lommebok med fire rom
som etterledd i
hanskerom
hotellrom
lasterom
venterom
i bunden form
eintal
:
univers
,
lufthav
Døme
stire ut i rommet
som etterledd i
verdsrom
himmelrom
Artikkelside
rom
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rúmr
Tyding og bruk
rommeleg
;
vid
(
2
II)
,
brei
Døme
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
adverb
:
romt hundre
–
(godt og) vel hundre
open
,
fri
(
2
II)
Døme
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Døme
segle i rom vind
Artikkelside
romme
romma
verb
Vis bøying
Opphav
av
rom
(
3
III)
Tyding og bruk
gje rom til, ha plass til, ta
Døme
salen rommar mange
vere fylt av
;
rømme
(
2
II
, 3)
Døme
hovudet hans rommar mykje rart
Artikkelside
teine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Tyding og bruk
fiskereiskap
i netting, spiler
eller liknande
med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps
eller liknande
blir fanga
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Døme
setje teiner
;
dei trekte teinene om morgonen
som etterledd i ord som
hummarteine
spøkjelsesteine
kløvmeis
fletta av
vidjer
Artikkelside
seksmannsrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rom som seks personar deler
Artikkelside
sekksporesopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sopp i klassa Ascomycetes med kjønna sporar som utviklar seg i rom som liknar sekker
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
sløyd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
;
same opphav som
sløgd
Tyding og bruk
det å lage ting av tre (eller metall)
Døme
drive med sløyd og handarbeid
tidlegare nemning for skulefag der ein lærer å lage ting av til dømes tre, metall
eller
papp
Døme
ha to veker sløyd
i
bunden form
eintal
: rom som blir nytta til undervisning i
sløyd
(2)
;
sløydsal
Døme
elevane laga dørskilt på sløyden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 51
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100