Avansert søk

380 treff

Bokmålsordboka 165 oppslagsord

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

ring 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av ringe (3

Betydning og bruk

det å ringe (én gang);
Eksempel
  • et ring på døra

ring 3

adjektiv

Opphav

jamfør ringe (2

Betydning og bruk

som er lite tess;
som har liten verdi;
dårlig
Eksempel
  • et ringt husvære

ringe 3

verb

Opphav

norrønt hringja

Betydning og bruk

  1. få en klokke eller lignende til å lyde (1, 1);
    Eksempel
    • ringe med kirkeklokkene;
    • ringe på døra;
    • det ringer inn etter friminuttet;
    • telefonen ringer;
    • det ringer for ørene;
    • det ringte for siste runde for løperne
  2. Eksempel
    • ringe noen opp;
    • ringe til Bergen;
    • hun ringte etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringer noen bjeller
    det får en til å tenke på noe eller bli klar over noe
    • det bør ringe noen bjeller hos ledelsen

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    1. omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    2. tegne ring rundt
    3. ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

  1. fri for smuss eller forurensning
    Eksempel
    • være ren i ansiktet;
    • skifte til en ren skjorte;
    • ren, frisk luft;
    • vi trenger rent vann;
    • vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer;
    • gjøre tiltak for å få fjorden renere;
    • hendene blir renest ved vanlig håndvask
  2. fri for hindringer eller lignende
    Eksempel
    • seile i rent farvann
  3. moralsk lytefri;
    Eksempel
    • ha ren samvittighet
  4. uten tilsetninger;
    Eksempel
    • rene farger;
    • en ring i rent gull;
    • han gjorde det av ren idealisme
  5. som er klar og tydelig;
    Eksempel
    • rene linjer
  6. Eksempel
    • det blåste rene stormen;
    • han sang som den reneste Pavarotti;
    • det var rene elendigheten
  7. brukt som adverb: hel (2, 6), fullstendig (2)
    Eksempel
    • det gikk rent ille;
    • hun var rent gal

Faste uttrykk

  • gjøre rent bord
    1. spise alt som er satt fram
    2. renske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • ha rene hender
    være uskyldig
  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • holde buret rent
    om målvakt: ikke slippe inn mål
  • holde sin sti ren
    opptre uangripelig
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • på det rene
    klarlagt
    • det er på det rene at han ikke kommer tilbake;
    • vi må få brakt på det rene hva som har hendt
  • på det rene med
    klar over
    • jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
  • ren og skjær
    klar og tydelig;
    fullstendig
    • det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • rent rulleblad
    plettfri vandel
  • rent ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var rent ut hjerteløst
  • snakke rent
    snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
    • barnet har ikke lært å snakke rent ennå
  • synge rent
    synge uten falske toner

syklus

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; av gresk kyklos ‘krets, ring’

Betydning og bruk

  1. tidsrom mellom noe som regelmessig gjentar seg
    Eksempel
    • syklusen hos kvinner blir styrt av hormoner
  2. samling dikt eller romaner med en viss sammenheng

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. snu seg i en ring;
    gå rundt;
    dreie seg
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. holde seg oppe i lufta uten å falle;
  4. Eksempel
    • gå og svive

Faste uttrykk

  • svive for en
    stå vagt for en
    • det sviver for meg at vi var der for lenge siden
  • svive og gå
    gå smått og sakte;
    fortsette uforandret;
    rusle og gå
    • takk, det sviver og går

rockering

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor ring som kan holdes oppe rundt livet ved at en foretar sirklende bevegelser med hoftene

slettvar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hvarf ‘krets, ring’

Betydning og bruk

gråbrun flyndre av varfamilien;
Scophthalmus rhombus

Nynorskordboka 215 oppslagsord

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

ring 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ringje (2

Tyding og bruk

det å ringje (éin gong);
Døme
  • eit lite ring på døra

ring 3

adjektiv

Opphav

av lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    dårleg
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling
  2. skral, skrøpeleg, sjukleg
    Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    fattig, fattigsleg
    Døme
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining

Faste uttrykk

  • ikkje det ringaste
    ikkje det minste
  • ingen ringare enn
    sjølvaste
    • ingen ringare enn sjefen kom

ringje 2, ringe 2

ringja, ringa

verb

Opphav

norrønt hringja

Tyding og bruk

  1. få ei klokke eller liknande til å lyde (2;
    Døme
    • ringje med kyrkjeklokkene;
    • ringje inn ei høgtid;
    • ringje på døra;
    • det ringjer ut etter skuletimen;
    • det ringjer for øyra;
    • telefonen ringjer;
    • det ringde for siste runde for løparane
  2. Døme
    • ringje nokon opp;
    • han ringjer til ein ven;
    • ringje etter drosje

Faste uttrykk

  • det ringjer nokre bjøller
    det får ein til å tenkje på noko eller bli klar over noko
    • det burde ringje nokre bjøller hos dei som tek avgjerda

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    1. omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    2. teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar;
    • du blir berre rarare med åra;
    • det er den raraste filmen eg har sett
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • det er reinare luft på fjellet;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
    • setje fram dei reinaste glasa
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar

dårleg

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Tyding og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral;
    ikkje frisk
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • vere dårleg i magen;
    • ha dårleg syn;
    • kjenne seg dårlegare enn i går;
    • ho er dårleg til beins
    • brukt som adverb
      • det står dårleg til med pasienten
  2. lite tenleg;
    mangelfull, ring
    Døme
    • dårleg reiskap;
    • dårleg skiføre;
    • gjere dårleg arbeid;
    • drikke dårleg kaffi;
    • snakke dårleg norsk
    • brukt som adverb
      • høyre dårleg
  3. lite flink;
    udugeleg
    Døme
    • ein dårleg elev;
    • den dårlegaste målvakta eg har sett;
    • vere dårleg til å lese
  4. som ikkje strekk til;
    ikkje nok;
    knapp
    Døme
    • dårleg løn;
    • dårlege avlingar;
    • den dårlegaste fangsten på lenge;
    • det er dårleg med bær;
    • dei har dårleg tid
  5. som er til ulempe for nokon
    Døme
    • dårleg vêr;
    • leve i dårlege kår;
    • det var dårlege tider
  6. som vekkjer vonde kjensler
    Døme
    • ha dårleg samvit;
    • vere i dårleg humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkasteleg
    Døme
    • kome i dårleg selskap;
    • vere dårlege foreldre;
    • ein dårleg vits
    • brukt som adverb
      • det er dårleg gjort

vak 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vak av fisk
  2. ring(ar) i vassflata etter fisk som vaker
    Døme
    • vak i vak bortetter vatnet
  3. fiskestim i vassflata

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad