Nynorskordboka
ringe 3
ringa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringaå ringe | ringar | ringa | har ringa | ring!ringa!ringe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ringa + substantiv | ringa + substantiv | den/det ringa + substantiv | ringa + substantiv | ringande |
Opphav
i tyding 1 norrønt hringa, i tyding 2 norrønt hringja; av ring (1Tyding og bruk
- setje ring på
Døme
- dei har ringa seg – gjeve kvarandre trulovingsringar;
- ringe ein okse – setje ring i nasen på
Døme
- ringe inn noko(n)
- lage ring;bøye saman i ein ring
Døme
- katten ringa seg (i hop);
- håret hennar ringa seg;
- ringe seg rundt elden;
- ringe eit frukttre – skjere ein ring i borken på