Bokmålsordboka
ringe 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringe | ringer | ringa | har ringa | ring! |
| ringet | har ringet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringa + substantiv | ringa + substantiv | den/det ringa + substantiv | ringa + substantiv | ringende |
| ringet + substantiv | ringet + substantiv | den/det ringede + substantiv | ringede + substantiv | |
| den/det ringete + substantiv | ringete + substantiv | |||
Opphav
av ring (1Betydning og bruk
- sette ring på
Eksempel
- ringe en okse
Eksempel
- ringe inn noe(n)
- danne ring
Eksempel
- katten ringet seg (sammen);
- håret hennes ringet seg