Bokmålsordboka
ringe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ringe | ringer | ringte | har ringt | ring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ringt + substantiv | ringt + substantiv | den/det ringte + substantiv | ringte + substantiv | ringende |
Opphav
norrønt hringjaBetydning og bruk
Eksempel
- ringe med kirkeklokkene;
- ringe på døra;
- det ringer inn etter friminuttet;
- telefonen ringer;
- ringe en opp;
- ringe til Bergen;
- ringe en nyhet inn til avisen;
- det ringer for ørene;
- ringe for siste runde – i baneløp: varsle om at det er bare én runde igjen til mål; i overført betydning: nærme seg slutten (på noe)