Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

referere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin referre ‘bringe tilbake’

Betydning og bruk

  1. vise til
    Eksempel
    • referere til historien;
    • hun refererte til den kjente filosofen
  2. gi referat fra;
    Eksempel
    • referere et foredrag en har hørt

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha sammenheng med;
    ha tilknytning til
Artikkelside

så 5

adverb

Opphav

norrønt svá

Betydning og bruk

  1. brukt om hendelse eller handling som skjer like etter eller på et (litt) senere tidspunkt;
    Eksempel
    • først tok hun på seg jakke, så lue, så skjerf og votter;
    • da jula kom, så satte kulda inn;
    • først til Bodø, så til Tromsø;
    • så var det det ene og så det andre;
    • så en dag ringte det på døra
  2. som en følge eller konsekvens av det som kommer før;
    Eksempel
    • så er den saken avgjort;
    • hadde jeg penger, så skulle jeg kjøpe meg bil;
    • ring meg når du er på vei, så skal jeg sette på middagen;
    • når du ikke vil, så må du;
    • kom hit, så skal du få se;
    • så er den saken avgjort
  3. i grad eller omfang som blir nevnt eller som framgår av sammenhengen
    Eksempel
    • det er ikke så lite;
    • de brukte så altfor lang tid;
    • det er ikke så sikkert;
    • jeg har det ikke så verst;
    • du tar så skammelig feil;
    • det har du så evig rett i;
    • nei, så sørgelig!
    • det er ikke så nøye;
    • jeg sier så mange takk;
    • folk sier så mye;
    • det var så vakkert vær;
    • vi ses ikke så ofte;
    • ble du så redd?
    • de er pokker så lure;
    • tre ganger så mange;
    • dobbelt så stor;
    • så stor som du er, burde du vite bedre;
    • skrik ikke så høyt!
  4. i større grad enn forventet
    Eksempel
    • jeg er så dum!
    • au, det svir så;
    • det blåser så ute i dag;
    • den koster så mye
  5. på den eller den måten;
    Eksempel
    • én vil ha det så, en annen så;
    • var det så du sa?
    • de sier så;
    • om jeg må si det så;
    • det er ikke så at vi kan tvinge fram en avgjørelse;
    • nei, nei, ikke så;
    • så må du gjøre
  6. i tillegg;
    Eksempel
    • grønnsaker er godt, og så er det sunt;
    • hun var høyest i klassen, men så var hun jo eldst
  7. som refererer til noe tidligere;
    dette, slik
    Eksempel
    • de sier så;
    • var det så du tenkte å gjøre det?
    • i så fall
  8. brukt forsterkende;
    Eksempel
    • hvor en så kommer;
    • han lover hva det så skal være
  9. brukt i utrop for å understreke det som kommer etter
    Eksempel
    • så, du har ikke kjennskap til dette?
    • så, du vil ikke?
  10. brukt i utrop for å slå fast at noe er ferdig, avsluttet eller lignende;
    Eksempel
    • så, da var vi ferdige her

Faste uttrykk

  • om så bare
    i det minste
    • du må komme inn, om så bare et kvarter;
    • du må spise litt, om så bare et knekkebrød
  • om så er
    hvis det nå er slik (som nettopp nevnt)
    • vi kan begynne i morgen, om så er
  • så der
    ikke særlig bra;
    så som så
    • været var så der hele ferien
  • så lenge
    • inntil videre;
      foreløpig (1)
      • du kan vente her så lenge
    • brukt som avskjedshilsen når en skal møtes igjen snart
      • ha det bra så lenge!
  • så som
    brukt foran oppregning: som, for eksempel
    • strikkede ting, så som luer, skjerf og votter
  • så som så
    ikke særlig bra
    • eksamen gikk så som så
  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøste
    • så, så, dette ordner seg
Artikkelside

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);
Eksempel
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver
Artikkelside

ekstensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ekstensjon av åpningen;
    • fri ekstensjon i albuen
  2. mengde ting en term refererer til;
    til forskjell fra intensjon
Artikkelside

intertekstualitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at en tekst, en film eller lignende låner fra eller refererer til andre verker
Artikkelside

bestemthet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. målbevisst framtoning;
    Eksempel
    • opptre med bestemthet
  2. i språkvitenskap: kategori som angir om et substantiv(uttrykk) refererer til noe som er kjent
Artikkelside

koordinatakse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de linjene som utgjør grunnkonstruksjonen i et koordinatsystem, og som et punkts koordinater refererer seg til
Artikkelside

reporter

substantiv hankjønn

Uttale

repåˊrter

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

journalist som refererer fra begivenheter
Artikkelside

misvisende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • misvisende opplysninger
  2. som blir regnet fra eller som refererer seg til den magnetiske meridianen på et sted;
    jamfør misvising
    Eksempel
    • misvisende kurs
Artikkelside

referent

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin

Betydning og bruk

person som refererer
Eksempel
  • han er fast referent på møtene
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

referere

referera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk, frå latin referre ‘føre attende, ta opp att’

Tyding og bruk

  1. vise til
    Døme
    • referere til historia;
    • han refererte til fagfolk
  2. gje referat frå;
    gje att, fortelje att
    Døme
    • referere eit føredrag ein har høyrt

Faste uttrykk

  • referere seg til
    ha samanheng med;
    ha tilknyting til
Artikkelside

så 5, so 3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt;
    Døme
    • først stod dei opp, så åt dei frukost;
    • han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar;
    • først Berlin, så til Paris;
    • da han kom inn, så ringde telefonen;
    • så ein dag dukka dei opp;
    • så var det det eine, så var det det andre
  2. som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før;
    Døme
    • han drog, så var det berre ho igjen;
    • hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt;
    • kom hit, så skal du sjå;
    • viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg;
    • når du ikkje vil, så må du;
    • så er den saka avgjord
  3. i grad eller omfang som blir nemnd eller som går fram av samanhengen
    Døme
    • kjolen er så stor at ho druknar i han;
    • dobbelt så stor som dei andre;
    • så fager og ung han er;
    • nei, så hyggjeleg å sjå dykk;
    • det er ikkje så sikkert;
    • dobbelt så stor;
    • vi treffest ikkje så ofte;
    • han er så redd;
    • ikkje så verst;
    • det er ikkje så nøye;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart
  4. i større grad enn venta
    Døme
    • så dum du er;
    • au, det svir så!
    • kvar har du vore så lenge?
  5. på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • dei seier så;
    • det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
  6. i tillegg;
    Døme
    • grønsaker er godt, og så er det sunt;
    • han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
  7. som refererer til noko tidlegare;
    dette, slik
    Døme
    • var det så du sa?
    • dei seier så;
    • i så fall;
    • i så tilfelle
  8. brukt i utrop for understreke det som kjem etter
    Døme
    • så, du visste ikkje det?
    • så, det er her de sit?
  9. brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta eller liknande;
    Døme
    • så, da var vi ferdige for i dag

Faste uttrykk

  • om så er
    viss det no er slik (som nett nemnd)
    • eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
  • så der
    ikkje særleg bra;
    så som så
    • eksamen gjekk så der
  • så lenge
    • inntil vidare;
      førebels
      • eg går ut og ventar så lenge
    • brukt som avskilshelsing når ein snart skal møtast att
      • ha det bra så lenge!
  • så som så
    ikkje særleg bra
    • eksamen gjekk så som så
  • så visst
    utan tvil;
    visseleg
    • han er så visst ingen svindlar;
    • så visst eg vil ta ein kaffi
  • så, så
    brukt for å roe ned eller trøyste
    • så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside

spørjesetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

setning som innheld eller refererer til eit spørsmål
Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);
Døme
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv
Artikkelside

ekstensjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei øving som involverer ekstensjon av hofta;
    • ekstensjon av jordskorpa
  2. mengd ting ein term refererer til;
    til skilnad frå intensjon
Artikkelside

intertekstualitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at ein tekst, ein film eller liknande låner frå eller refererer til andre verk
Døme
  • romanen er full av intertekstualitet
Artikkelside

reporter

substantiv hankjønn

Uttale

repåˊrter

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

journalist som refererer frå hendingar
Artikkelside

forminskingsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til;
Artikkelside

determinativ 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av determinativ (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: ord som bestemmer kva substantivet refererer til;
Døme
  • ‘den’, ‘hundre’ og ‘min’ er døme på forskjellige typar determinativ
Artikkelside

diminutiv 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av diminutiv (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: avleidd ord som refererer til ein mindre variant av det som det opphavlege ordet refererer til
Døme
  • ‘sigarett’ var opphavleg eit diminutiv som tydde ‘liten sigar’
Artikkelside
Side 1 av 2