Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

pre

substantiv intetkjønn

Opphav

av pre-

Betydning og bruk

Eksempel
  • hurtighet er lagets store pre

predisponere

verb

Uttale

preˊdisponere eller  predisponeˊre

Opphav

fra latin; av pre-

Betydning og bruk

på forhånd gjøre mottakelig eller anlagt for
Eksempel
  • et gen som predisponerer for visse sykdommer;
  • mange er så å si predisponert for alkoholisme

predeterminere

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Betydning og bruk

preambel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

preamˊbel

Opphav

fra latin av pre- og ambulare ‘gå’; jamfør pre-

Betydning og bruk

innledning i offentlig dokument, traktat eller lignende

predisposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

preˊdisposisjon eller  predisposisjoˊn

Betydning og bruk

det å være eller bli predisponert;
mottakelighet eller anlegg for å få sykdom eller lignende

preferere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin pre- og ferre ‘bære’

Betydning og bruk

velge (framfor noe annet);
Eksempel
  • preferere et selskap på bekostning av andre selskaper
  • brukt som adjektiv:
    • dette er vår prefererte løsning

prefiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin praefigere ‘feste foran’

Betydning og bruk

  1. forstavelse;
    jamfør affiks, infiks og suffiks
    Eksempel
    • ‘be-’, ‘for-’, ‘pre-’ er prefikser
  2. del av kode eller lignende som settes foran resten
    Eksempel
    • i det fleste landene er 00 prefikset foran landnummeret

prefabrikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av pre-

Betydning og bruk

framstilling av et produkt i atskilte elementer som kan settes sammen
Eksempel
  • prefabrikasjon av identiske og rimelige byggedeler gir billigere produksjon

preeksistens

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av pre- og eksistens

Betydning og bruk

i religiøst språk: tidligere tilværelse;
sjelens eksistens før det jordiske livet

prae ceteris

substantiv hankjønn

Uttale

pre seˊteris

Opphav

av latin (laudabilis) prae ceteris ‘(rosverdig) framfor andre’

Betydning og bruk

om eldre forhold: beste karakter ved universitet eller høyskole;
jamfør preseterist

Nynorskordboka 38 oppslagsord

pre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pre-

Tyding og bruk

Døme
  • ha eit stort pre

preferere

preferera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin pre- og ferre ‘bere’

Tyding og bruk

velje (framfor noko anna);
Døme
  • dei prefererer raske løysingar
  • brukt som adjektiv:
    • det prefererte alternativet

prefekt

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. nemning for visse høgare embetsmenn i det gamle Roma
  2. leiar i den katolske kyrkja i land der den katolske kyrkja ikkje er organisert og ikkje har biskop
  3. i utlandet: høgtståande embetsperson innan administrasjon eller politi
    Døme
    • prefekt i politiet;
    • den italienske prefekten;
    • prefekten for Kyoto
  4. elev på kostskule som har oppsyn med andre elevar

preeksistens

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; sjå pre- og eksistens

Tyding og bruk

i religiøst språk: tidlegare tilvære;
eksistensen av sjela før det jordiske livet

predisposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

preˊdisposisjon eller  predisposisjoˊn

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne eller anlegg til å få sjukdom og liknande

predisponering

substantiv hokjønn

Uttale

preˊdisponering eller  predisponeˊring

Tyding og bruk

det å vere eller bli predisponert;
evne, anlegg til å få sjukdom o a

predisponere

predisponera

verb

Uttale

preˊdisponere eller  predisponeˊre

Opphav

frå latin; av pre-

Tyding og bruk

gjere mottakeleg på førehand
Døme
  • vere predisponert for tannròte;
  • slike opplevingar predisponerer for psykiske plager seinare i livet

predeterminere

predeterminera

verb

Uttale

predetermineˊre

Opphav

av latin pre- og determinare ‘avgrense’; jamfør pre-

Tyding og bruk

predestinere

predestinera

verb

Uttale

predestineˊre

Opphav

av latin pre- og destinare ‘fastsetje’; jamfør pre-

Tyding og bruk

avgjere ein lagnad på førehand
Døme
  • vere predestinert til noko

preambel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

preamˊbel

Opphav

av latin pre- og ambulare ‘gå’; jamfør pre-

Tyding og bruk

innleiing i offentleg dokument, traktat eller liknande