Nynorskordboka
predisponere
predisponera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predisponeraå predisponere | predisponerer | predisponerte | har predisponert | predisponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| predisponert + substantiv | predisponert + substantiv | den/det predisponerte + substantiv | predisponerte + substantiv | predisponerande |
Uttale
utt òg -eˊreOpphav
av pre-Tyding og bruk
eigenleg: gjere mottakeleg på førehand
Døme
- vere predisponert for tannròte