Bokmålsordboka
predisponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predisponere | predisponerer | predisponerte | har predisponert | predisponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| predisponert + substantiv | predisponert + substantiv | den/det predisponerte + substantiv | predisponerte + substantiv | predisponerende |
Uttale
preˊdisponere eller predisponeˊreOpphav
fra latin; av pre-Betydning og bruk
på forhånd gjøre mottakelig eller anlagt for
Eksempel
- et gen som predisponerer for visse sykdommer;
- mange er så å si predisponert for alkoholisme