Nynorskordboka
predestinere
predestinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predestineraå predestinere | predestinerer | predestinerte | har predestinert | predestiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| predestinert + substantiv | predestinert + substantiv | den/det predestinerte + substantiv | predestinerte + substantiv | predestinerande |
Uttale
utt òg -eˊreOpphav
av latin pre- og destinare ‘fastsetje’; jamfør pre-Tyding og bruk
avgjere ein lagnad på førehand
Døme
- vere predestinert til noko