Bokmålsordboka
predeterminere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å predeterminere | predeterminerer | predeterminerte | har predeterminert | predeterminer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| predeterminert + substantiv | predeterminert + substantiv | den/det predeterminerte + substantiv | predeterminerte + substantiv | predeterminerende |