Avansert søk

159 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

plage 2

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • varmen plager meg;
  • være plaget av sykdom

Faste uttrykk

  • plage livet av noen
    være til stor sjenanse for noen
    • kritikerne plager livet av henne

plage 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lavtysk; fra latin ‘hogg, slag’

Betydning og bruk

noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
  • gikta var hans store plage;
  • hun er en plage for sine omgivelser

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykke ergelse

straffe seg

Betydning og bruk

være eller føre til plage;
Eksempel
  • det straffer seg å si noe slikt

straffe 2

verb

Opphav

av straff

Betydning og bruk

  1. gi straff, refse eller tukte for en misgjerning
    Eksempel
    • faren straffet barna strengt når de var ulydige
  2. dømme for lovbrudd
    Eksempel
    • tiltalte er ikke tidligere straffet
  3. i idrett: overgå eller forbedre
    Eksempel
    • hun straffet den tidligere rekorden med 2 tidels sekund;
    • utlendingene straffer oss på lengdene;
    • ingen kunne straffe henne i kretsmesterskapet

Faste uttrykk

  • straffe noen på pungen
    straffe noen ved å kreve urimelig høy betaling eller motytelse
  • straffe seg
    være eller føre til plage
    • det straffer seg å si noe slikt

ri noen som en mare

Betydning og bruk

være en stor plage for noen;
Se: mare, ri
Eksempel
  • de økonomiske vanskene red henne som en mare

tråkke noen på tærne

Betydning og bruk

fornærme, krenke eller plage noen;
Eksempel
  • hun mente ikke å tråkke noen på tærne

seigpine

verb

Opphav

av seig

Betydning og bruk

  1. pine lenge (før avlivning)
    Eksempel
    • katten seigpiner byttet sitt
  2. holde i uvisse;
    plage over lengre tid før et svar, løsning eller lignende
    Eksempel
    • myndighetene seigpiner næringen

en pest og en plage

Betydning og bruk

svært plagsom;
Se: pest
Eksempel
  • alt papirarbeidet er en pest og en plage

plage livet av noen

Betydning og bruk

være til stor sjenanse for noen;
Se: plage
Eksempel
  • kritikerne plager livet av henne

død og plage

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke ergelse;
Se: plage

Nynorskordboka 87 oppslagsord

plage 2

plaga

verb

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • varmen plagar meg;
  • ho var plaga av vonde draumar

Faste uttrykk

  • plage livet av nokon
    vere til stor sjenanse for nokon
    • han plagar livet av henne med historiene sine

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging

ein torn i auga for ein

Tyding og bruk

til plage, etter 4. Mos 33,55;
Sjå: torn

straffe 2

straffa

verb

Opphav

av straff

Tyding og bruk

  1. gje straff, refse eller tukte for ei misgjerd
    Døme
    • faren straffa barna strengt når dei var ulydige
  2. døme for lovbrot
    Døme
    • den tiltalte er ikkje straffa før
  3. i idrett: gjere betre eller overgå
    Døme
    • straffe den gamle rekorden med 2 tidels sekund;
    • i hopp straffar utlendingane oss på lengdene

Faste uttrykk

  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • straffe seg
    vere eller føre til plage
    • det straffar seg å seie noko slikt

straffe seg

Tyding og bruk

vere eller føre til plage;
Sjå: straffe
Døme
  • det straffar seg å seie noko slikt

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

time 2

tima

verb

Opphav

norrønt tíma, samanheng med I time

Tyding og bruk

  1. få seg til;
    Døme
    • ho timde ikkje gjere noko
  2. gå inn på;
    plage, gnage, tære
    Døme
    • kva er det som timer deg?

seigpine

seigpina

verb

Tyding og bruk

  1. pine lenge (før avliving)
    Døme
    • katten seigpiner musa
  2. halde i uvisse;
    plage over lengre tid før eit svar, ei løysing eller liknande
    Døme
    • opposisjonen seigpiner regjeringa

talme

talma

verb

Opphav

norrønt talma ‘hindre’

Tyding og bruk

Døme
  • talme nokon

sjølvplageri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å plage seg sjølv;