Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
414 treff

Bokmålsordboka 196 oppslagsord

papir

substantiv intetkjønn

Opphav

sent norrønt pappir, gjennom lavtysk og latin; fra gresk papyros

Betydning og bruk

  1. stoff av sammenfiltrede, valsede, tynne fibre
  2. blad eller ark til å skrive, tegne eller trykke noe på, eller til å pakke noe inn i
    Eksempel
    • blomstene var pakket inn i papir;
    • han samlet sammen alle papirene
  3. Eksempel
    • disse aksjene regnes som sikre papirer
  4. offisielt dokument;
    Eksempel
    • hun skrev under alle papirene;
    • falske papirer;
    • han gav papirene sine til politiet
  5. noe som er trykt eller skrevet;
    Eksempel
    • lete i papirene på pulten;
    • dele ut papirene på årsmøtet;
    • forfatterens etterlatte papirer

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • et dårlig papir
    person som har dårlig rykte eller omdømme
    • den nye partneren hans viste seg å være et dårlig papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festet opplevelsene sine til papiret;
    • ingenting er festet på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • denne ideen må jeg få ned på papiret før jeg glemmer den
  • gullkantet papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) ekstra sikkert, gjerne statsgarantert, verdipapir;
    svært innbringende verdipapir
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldige dokumenter på noe
    • han hadde papirer på at han hadde gyldig opphold i landet;
    • de fikk papir på godt utført arbeid
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette er en god idé, men i virkeligheten lar den seg ikke gjennomføre
  • stein, saks, papir
    lek eller spill mellom to personer hvor begge samtidig med hånden viser tegnene for stein , saks eller papir, og hvert tegn slår ut et av de to andre mulige tegnene
    • de avgjorde diskusjonen med en runde stein, saks, papir
Artikkelside

balle 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. større kolli av lett vare (for eksempel høy eller ull) som er sammenpresset og surret med (metall)tråd eller emballert i strie eller lignende
    Eksempel
    • en balle halm;
    • pakke i baller
  2. (eldre) målenhet for papir og tekstiler
    Eksempel
    • en balle bomull veier ca. 200 kg;
    • en balle papir = 200 bøker
  3. (rund) kjøttfull legemsdel;
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • en tynn gren;
    • tynne streker;
    • isen er tynnere enkelte steder;
    • når det er så varmt ute, går det bra med den tynneste jakka
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

vannmerke, vassmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. merke for vannstand
  2. (kvalitets)merke i papir som en ser når en holder papiret opp mot lyset
  3. merke på digital fil som viser opphavsrett
Artikkelside

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; beslektet med puste

Betydning og bruk

  1. liten sekk eller beholder av papir, plast, skinn, tøy eller lignende
    Eksempel
    • en vanntett og gjennomsiktig pose;
    • oppbevar pålegget i boks eller pose;
    • hun puttet treningstøyet i en pose;
    • fylle posene med godteri
  2. innhold i en pose (1, 1)
    Eksempel
    • ta med én pose tørrmat per person;
    • bruk en halv pose tørrgjær
  3. Eksempel
    • ha poser under øynene;
    • ha poser i buksene

Faste uttrykk

  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • snakke rett fra posen
    uttale seg uten omsvøp;
    si sin hjertens mening
Artikkelside

xerografi

substantiv hankjønn

Opphav

av xero- og -grafi (1

Betydning og bruk

kopieringsmetode som ved hjelp av statisk elektrisitet, fargepulver og oppvarming får fram kopier på vanlig papir;
elektrostatisk kopiering;
Artikkelside

velin

substantiv intetkjønn

Uttale

veliˊn eller  velenˊg

Opphav

fra fransk ‘kalveskinn, pergament’; av gammelfransk veel ‘kalv’

Betydning og bruk

fint, pergamentlignende papir
Artikkelside

tapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; av latin ‘teppe, duk’

Betydning og bruk

innvendig veggbekledning av tekstil, papir, kunststoff eller lignende
Eksempel
  • et mønstrete tapet;
  • det blomstrete tapetet;
  • kle veggene med tapet

Faste uttrykk

  • gå i ett med tapetet
    være usynlig
    • de satt musestille og gikk i ett med tapetet
  • ha på tapetet
    ha planer om
    • bandet har mye på tapetet neste år
  • komme på tapetet
    bli emne for debatt
    • ny skogbruksplan er kommet på tapetet
  • stå på tapetet
    stå for tur;
    være aktuell
    • en debatt om klimaet står på tapetet
  • tennene i tapetet
    (oftest i den uoffisielle formen tenna i tapetet);
    full fest;
    jamfør hælene i taket
    • her blir det dansing på bordene og tenna i tapetet
  • være på tapetet
    bli omtalt eller diskutert
    • flere planer er på tapetet
Artikkelside

grå

adjektiv

Opphav

norrønt grár; beslektet med gry (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge mellom hvit og svart
    Eksempel
    • en grå betongmur;
    • ta på seg den grå dressen;
    • ha grått skjegg
  2. som ser gusten og sliten ut
    Eksempel
    • være grå i ansiktet;
    • han har blitt gammel og grå
  3. Eksempel
    • hun ble tidlig grå
  4. Eksempel
    • grått vær;
    • en grå dag
  5. lite spennende;
    fargeløs, trist, ensformig
    Eksempel
    • en grå tilværelse;
    • grått humør;
    • ikke se de eldre som en grå masse
  6. som går utenom loven eller offisielle kanaler;
    Eksempel
    • låne penger i det grå markedet;
    • det grå arbeidsmarkedet;
    • grått arbeid

Faste uttrykk

  • avskjed på grått papir
    plutselig oppsigelse
    • hun fikk avskjed på grått papir
  • de små grå
    hjernecellene, hjernen
    • bruke de små grå;
    • utfordre de små grå
  • grå eminense
    person som holder seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt på grunn av sin innflytelse på mektige personer
    • en grå eminense i norsk politikk
  • grå mus
    person med kjedelig og anonym framtoning
    • flittige, grå mus i byråkratiet
  • grå stær
    øyesykdom der linsen i øyet er fordunklet og ugjennomsiktig
  • i mørket er alle katter grå
    i mørket er alle forskjeller visket ut
  • sette grå hår i hodet på noen
    stadig volde en annen bekymringer
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘skinnende hvit’; beslektet med blakk

Betydning og bruk

  1. om himmel, luft o.l.: klar, lys
    Eksempel
    • en høy og blank himmel;
    • midt på blanke formiddagen
  2. glatt, skinnende
    Eksempel
    • blank buksebak;
    • blankt sølvtøy;
    • bli blank i øynene av glede
  3. om væske: ublandet, klar
    Eksempel
    • en flaske med blankt innhold
  4. som ikke er til å misforstå;
    Eksempel
    • blank løgn;
    • få blankt avslag;
    • si et blankt nei
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • sammen med tall: uten desimal
      • løpe 100-meteren på 10 blank
  5. om papir: som det ikke er skrevet noe på
    Eksempel
    • to stemmesedler var blanke;
    • legge inn en blank linje før nytt avsnitt
  6. uten kunnskaper
    Eksempel
    • hun er helt blank i geografi

Faste uttrykk

  • blanke ark
    1. ark uten påskrift, tegninger eller lignende
      • en notatblokk med blanke ark
    2. i overført betydning: nye muligheter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    1. stikk- og hoggvåpen brukt i nærkamp
    2. åpne og ærlige midler
      • kjempe med blanke våpen i retten
  • gi blanke i
    ikke bry seg
  • levere blankt
    levere en skriftlig oppgave ubesvart
  • stemme blankt
    levere stemmeseddel uten avmerking for angitte valgmuligheter
  • trekke blankt
    1. dra sabelen, sverdet e.l. ut av sliren
    2. vise fiendtlig innstilling;
      angripe verbalt
Artikkelside

Nynorskordboka 218 oppslagsord

papir

substantiv inkjekjønn

Opphav

seint norrønt pappir, gjennom lågtysk og latin; frå gresk papyros

Tyding og bruk

  1. stoff av samanfiltra, valsa, tynne fibrar
  2. blad eller ark til å skrive, teikne eller trykkje noko på, eller til å pakke noko inn i
    Døme
    • ho skreiv handlelista ned på eit papir;
    • han pakka bøkene inn i papir
  3. Døme
    • aksjane vart rekna som sikre papir
  4. noko som er trykt eller skrive;
    Døme
    • dei trykte opp papira til årsmøtet;
    • dei etterlatne papira til forfattaren;
    • leite i papira på pulten
  5. offisielt dokument;
    Døme
    • falske papir;
    • politiet tok alle papira deira

Faste uttrykk

  • avskil på grått papir
    plutseleg oppseiing
    • ho fekk avskil på grått papir
  • eit dårleg papir
    ein person som har dårleg rykte eller omdøme
    • den nye partnaren hennar viste seg å vere eit dårleg papir
  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • få ned på papiret
    skrive ned
    • eg må få ned denne tanken på papiret før eg gløymer han
  • gullkanta papir
    (etter engelsk gilt-edged paper) sikkert og gjerne statsgarantert verdipapir som gjev stor forteneste
  • ha/få papir på
    ha eller få gyldig dokument på noko
    • ho hadde gyldige papir på opphald;
    • dei fekk papir på kompetansen
  • på papiret
    i teorien
    • på papiret er dette ein god plan, men han lèt seg ikkje gjennomføre
  • stein, saks, papir
    leik eller spel mellom to personar der begge samstundes med handa viser teikn for stein, saks eller papir, og kvart teikn vinn over eit av dei to andre moglege teikna
    • dei avgjorde saka med ein runde stein, saks, papir
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

fotografi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk photographie ‘lysteikning’; jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. metode til å få bilete av eit motiv ved hjelp av lyset og lysvart papir eller ved digital produksjon
  2. Døme
    • norsk fotografi har fått eit eige museum
Artikkelside

fôr 2, for 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fóðr, frå lågtysk; samanheng med futteral

Tyding og bruk

  1. tøylag på innsida av klesplagg
    Døme
    • fôret har losna;
    • sy fôr i jakka
  2. lag med papir på innsida av til dømes ein konvolutt
    Døme
    • konvoluttar med og utan fôr
Artikkelside

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Tyding og bruk

  1. som har lita tjukn eller liten omkrins;
    smal
    Døme
    • tynt papir;
    • eit tynt lag;
    • tynne klede;
    • ei tynn stong;
    • den tynne tråden;
    • isen er tynnare lenger ute
  2. om levande vesen eller kroppsdel: med lite feitt og musklar;
    ikkje tjukk;
    Døme
    • ein lang og tynn kar;
    • ho var tynn og bleik;
    • ha tynne legger
  3. om væske, gass eller liknande: lite konsentrert;
    lettflytande;
    utvatna
    Døme
    • tynn kaffi;
    • ei tynn blanding;
    • suppa vart for tynn;
    • eg bad om å få den tynnaste målinga dei hadde
  4. om gass eller liknande: lite konsentrert;
    lett
    Døme
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Døme
    • tynn skog;
    • ha tynt skjegg;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på tribunane;
    • det er tynt med poeng i boka
    • brukt som adverb:
      • kornet står tynt;
      • landet er tynt folka
  6. om lyd: utan kraft;
    spinkel (3), sped;
    Døme
    • svare med tynn røyst;
    • ein skimrande, tynn fiolintone
  7. utan tyngd (5);
    innhaldslaus;
    Døme
    • ei tynn historie;
    • tynt innhald;
    • ei tynn grunngjeving;
    • laget hadde for tynt angrep

Faste uttrykk

  • be tynt
    be inntrengjande og audmjukt
  • ein tynn ein
    ein drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    vere kjenslevar;
    vere tynnhuda (2), nærtakande
    • ho har så tynn hud og tek alt personleg
  • i tjukt og tynt
    i alle situasjonar og utan atterhald
    • dei heldt saman i tjukt og tynt
  • liggje tynt an
    vere i ei vanskeleg stode som kan få negative konsekvensar
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i ein situasjon ein ikkje har kontroll på
    • eg trur det, men her er eg på tynn is
Artikkelside

dopapir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

papir på rull til bruk på do (2;
Artikkelside

vassmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. merke for vasstand
  2. (kvalitets)merke i papir som ein ser når ein held det opp mot lyset
  3. merke på digital fil som viser opphavsrett
Artikkelside

framstille

framstilla

verb

Tyding og bruk

  1. føre fram
    Døme
    • framstille ein mistenkt for retten
  2. føre (nokon) fram (for nokon) for å innleie kjennskap;
    Døme
    • bli framstilt for nokon
  3. gje att (kunstnarleg), gje eit bilete av, skildre;
    leggje fram;
    vri til
    Døme
    • diktaren framstiller livet og hendingane i bygda;
    • målarstykket framstiller eit vinterlandskap;
    • framstille noko skjematisk;
    • opposisjonen framstilte det som om regjeringa hadde all skulda
  4. lage til, produsere, fabrikkere
    Døme
    • framstille plastartiklar;
    • papir blir framstilt av tremasse
Artikkelside

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; samanheng med puste

Tyding og bruk

  1. sekk eller behaldar av papir, plast, skinn, tøy eller liknande
    Døme
    • leggje kjeks i ein liten pose;
    • pakke med seg utstyret i store posar;
    • opne den forsegla posen
  2. innhald i ein pose (1, 1)
    Døme
    • bruk ein halv pose tørrgjær;
    • ein pose chips
  3. Døme
    • ha posar under auga;
    • ha posar i buksene

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • snakke/tale rett ut av posen
    vere beintfram, seie si hjartans meining
Artikkelside