Bokmålsordboka
makulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å makulere | makulerer | makulerte | har makulert | makuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| makulert + substantiv | makulert + substantiv | den/det makulerte + substantiv | makulerte + substantiv | makulerende |
Opphav
fra latin ‘flekke til’Betydning og bruk
ødelegge eller kassere (bøker, dokument)
Eksempel
- restopplaget av boka ble makulert