Avansert søk

41 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

målføre

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • de norske målførene;
  • målføret i Sogn

sognemål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

målføre fra Sogn

vestnorsk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Vest-Norge og vestlendinger
Eksempel
  • vestnorske målføre

midlandsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mid- og mål (2

Betydning og bruk

  1. målføre midt i Sør-Norge, i de vestlige østnorske fjelldalene fra Telemark til Nord-Gudbrandsdalen

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

trøndersk 1, trøndsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av trøndersk (2

Betydning og bruk

målføre i Trøndelag og på Nordmøre

Nynorskordboka 35 oppslagsord

målføre 2

målføra

verb

Opphav

jamfør føre (4

Faste uttrykk

  • målføre seg
    uttrykkje seg, ordleggje seg

målføre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt málførr; jamfør før (1

Tyding og bruk

Døme
  • dei norske målføra;
  • målføret i Sogn

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’

Tyding og bruk

stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
glane, stire måpande, i stor undring eller dumt på noko
Døme
  • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
  • stå ikkje så og øn!
  • ungane ønte på dei framande

vestnorsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Vest-Noreg og vestlendingane
Døme
  • vestnorske målføre

sognemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

målføre (1 frå Sogn

målføre seg

Tyding og bruk

uttrykkje seg, ordleggje seg;
Sjå: målføre

målbryting

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

det at to eller fleire målføre møtest i eit miljø

nordlandsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for målføre i Nordland nord for Helgeland

radd

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje av svensk målføre radda ‘drive dank’

Tyding og bruk

upåliteleg og tjuvaktig kar;
fant, knekt
Døme
  • din radd!

nordnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nordnorsk (2

Tyding og bruk

norske målføre som blir talte i Nord-Noreg