Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

like seg

Betydning og bruk

trives, ha det bra;
Se: like
Eksempel
  • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

late til

Betydning og bruk

gi inntrykk av;
se ut til;
Se: late
Eksempel
  • han later til å være flink;
  • det later til å virke;
  • det lot til at han var fornærmet;
  • hun har latt til å like seg
Artikkelside

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (3

Betydning og bruk

  1. gi skinn av;
    gi seg ut for å være;
    Eksempel
    • late som en ikke hører;
    • late som ingenting;
    • vi bare later som;
    • de lot som de forstod hva hun mente
  2. sette i en tilstand;
    ha opp eller igjen
    Eksempel
    • lat meg i fred!
    • kan du late igjen døra etter deg?
  3. gi fra seg;
    Eksempel
    • de har latt etter seg en formue
  4. Eksempel
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Eksempel
    • late ille over noe

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
  • late til
    gi inntrykk av;
    se ut til
    • han later til å være flink;
    • det later til å virke;
    • det lot til at han var fornærmet;
    • hun har latt til å like seg
  • late vannet
    tisse, urinere
Artikkelside

like 4

verb

Opphav

norrønt líka; beslektet med lik (3

Betydning og bruk

synes godt om;
være fornøyd med
Eksempel
  • jeg liker hans måte å være på;
  • likte du filmen?
  • like å gå tur;
  • være godt likt

Faste uttrykk

  • like seg
    trives, ha det bra
    • jeg liker meg på sjøen
Artikkelside

illtrives

verb

Betydning og bruk

like seg dårlig;
Eksempel
  • folk som illtrives i byen
Artikkelside

blant folk

Betydning og bruk

i offentligheten;
rundt andre mennesker;
Se: folk
Eksempel
  • nå er vi blant folk;
  • like seg best blant folk
Artikkelside

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen
Artikkelside

trives

verb

Opphav

norrønt þrífast, kanskje refleksivt av trive

Betydning og bruk

  1. like seg
    Eksempel
    • hun trives ikke i byen;
    • han trives med arbeidet
  2. vokse jevnt, utvikle seg harmonisk
    Eksempel
    • ungene, dyra, plantene ville ikke trives
Artikkelside

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • få seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • gå seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    langt framme (etter alderen)
  • være noe for seg selv
    utmerke seg; være uvanlig (innenfor sin gruppe)
  • være om seg
    påpasselig med hensyn til sin egen fordel
Artikkelside

forsamling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør samle; av foreldet forsamle

Betydning og bruk

  1. valgt myndighet;
    Eksempel
    • lovgivende forsamling;
    • folkevalgt forsamling
  2. samling av folk, særlig til møte
    Eksempel
    • forlate forsamlingen;
    • tale til forsamlingen;
    • få forsamlingen med seg;
    • like seg best i små forsamlinger;
    • en taus forsamling;
    • en broket forsamling
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

like seg

Tyding og bruk

trivast, ha det bra;
Sjå: like
Døme
  • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

late til

Tyding og bruk

gje inntrykk av;
sjå ut til;
Sjå: late
Døme
  • han lèt til å vere dyktig i jobben;
  • ho har late til å like seg godt der
Artikkelside

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere
Artikkelside

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

forsamling

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av forelda forsamle; jamfør samle

Tyding og bruk

  1. vald styresmakt;
    Døme
    • lovgjevande forsamling;
    • folkevald forsamling
  2. folk som er samla, særleg til møte;
    Døme
    • tale til forsamlinga;
    • forlate forsamlinga;
    • få forsamlinga med seg;
    • like seg best i små forsamlingar;
    • ei livleg forsamling;
    • ei brokete forsamling
Artikkelside

illtrivast

verb

Tyding og bruk

like seg ille;
Døme
  • ho illtreivst på garden
Artikkelside

farsrolle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rolle (1, 4) som far;
jamfør morsrolle
Døme
  • like seg i farsrolla
Artikkelside

vantrivast

verb

Opphav

av van-

Tyding og bruk

trivast dårleg;
like seg ille på ein stad
Døme
  • potetene vantrivst i for våt jord;
  • vantrivast i byen
Artikkelside

une 2

una

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt una; samanheng med ven (1 og ynde (1

Tyding og bruk

  1. like seg (godt), trivast
    Døme
    • han uner ikkje (å vere) der;
    • kua vil ikkje une
  2. slå seg til ro;
    ha tolmod;
    ha ro i seg
    Døme
    • han uner ikkje heime lenger;
    • ikkje une å vente med noko
  3. ha lyst til;
    Døme
    • ikkje une å gjere noko

Faste uttrykk

  • une seg
    trivast
Artikkelside

trivast

verb

Opphav

norrønt þrífast; kanskje refleksiv av trive

Tyding og bruk

  1. like seg, ha det godt, une på ein stad, i eit arbeid
    Døme
    • eg trivst ikkje her;
    • ho treivst godt med arbeidet
    • om vokstrar: vekse frodig
      • gulrøter trivst i sandjord
  2. vekse jamt, utvikle seg harmonisk;
    vere frisk
    Døme
    • ungen vil ikkje trivast
Artikkelside
Side 1 av 2