Bokmålsordboka
kjentfolk
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kjentfolk | kjentfolket | kjentfolk | kjentfolkakjentfolkene |
Betydning og bruk
- folk som en kjenner;
Eksempel
- treffe kjentfolk i butikken
- folk som er lokalkjent på et sted
Eksempel
- snakk med kjentfolk før du går ut i ukjent terreng