Bokmålsordboka
kvinnfolk
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et kvinnfolk | kvinnfolket | kvinnfolk | kvinnfolkakvinnfolkene |
Opphav
norrønt kvennfolkBetydning og bruk
kvinne, kvinnemenneske
Eksempel
- mannfolk og kvinnfolk;
- kvinnfolkene styrte og stelte ute på kjøkkenet;
- kapre et kvinnfolk på byen;
- ha drag på kvinnfolka;
- ha seg kvinnfolk