Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
153 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

lide, li 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som li (2 , betydning fra lavtysk

Betydning og bruk

utholde nød eller pine;
Eksempel
  • de har lidd mye;
  • de lider ikke nød;
  • de har lidd urett;
  • han fikk lide for det han hadde gjort;
  • hun lider av diabetes;
  • han lider av tungsinn;
  • du må lide for skjønnheten;
  • mange led av ensomhet i jula
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe;
    • han tapte balansen og falt
    • brukt som adjektiv
      • de tapte årene;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv
      • ta igjen det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Eksempel
    • tape en krig;
    • kampen var tapt på forhånd
    • brukt som adjektiv
      • den tapende part;
      • kjempe for en tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
    • laget måtte gi tapt i finalen
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fire menneskeliv gikk tapt
  • ikke være tapt bak en vogn
    ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
  • ingenting å tape
    ingen egentlig risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • miste/tape av syne
    miste øyekontakt med;
    glemme ut
    • vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
    • målet er ikke tapt av syne
  • slaget er tapt
    seieren eller målet er uoppnåelig
    • innse at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for veiprosjektet
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. forringes i utseende eller kvalitet;
      falme
      • han taper seg med årene;
      • orkesteret har tapt seg
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne hen
      • veien taper seg i tett tåke;
      • minnene tapte seg med årene
  • tape/miste sitt hjerte til
    bli forelsket i
    • han mistet sitt hjerte til henne;
    • amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller lignende
    • tape terreng på verdensmarkedet
Artikkelside

ulidelig

adjektiv

Opphav

av lide

Betydning og bruk

  1. som ikke er til å holde ut;
    Eksempel
    • ulidelig hete
    • brukt som adverb:
      • det var en ulidelig kjedelig forelesning
  2. Eksempel
    • det er så ulidelig å si nei også
  3. lite tiltalende;
    Eksempel
    • et ulidelig menneske;
    • ulidelig oppførsel
Artikkelside

vanskjebne

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

ulykkelig skjebne;
Eksempel
  • lide den vanskjebne å bli dårlig behandlet
Artikkelside

useier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • lide useier i et viktig slag
Artikkelside

usynlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan se
    Eksempel
    • usynlig blekk;
    • legge inn en usynlig søm i fôret;
    • stien var så smal at den nesten var usynlig;
    • huset er usynlig fra veien
  2. som en forestiller seg, men som ikke kan oppfattes med sansene;
    Eksempel
    • markedets usynlige hånd;
    • kjempe mot en usynlig fiende;
    • være knyttet sammen med usynlige bånd
  3. som er vanskelig å legge merke til;
    Eksempel
    • føle seg usynlig;
    • gjøre seg usynlig i folkemengden;
    • lide av en usynlig sykdom
Artikkelside

vanlagnad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ulykkelig eller uheldig lagnad;
Eksempel
  • lide en stor vanlagnad
Artikkelside

posttraumatisk stresslidelse

Betydning og bruk

angstlidelse som skyldes svært skremmende opplevelser som en ikke får bearbeidet tilstrekkelig i etterkant;
forkortet PTSD;
Eksempel
  • lide av posttraumatisk stresslidelse etter de forferdelige opplevelsene
Artikkelside

posttraumatisk

adjektiv

Opphav

av post-

Betydning og bruk

som oppstår etter én eller flere traumatiske hendelser
Eksempel
  • noen av barna har slitt med posttraumatiske plager etter ulykken

Faste uttrykk

  • posttraumatisk stresslidelse
    angstlidelse som skyldes svært skremmende opplevelser som en ikke får bearbeidet tilstrekkelig i etterkant;
    forkortet PTSD
    • lide av posttraumatisk stresslidelse etter de forferdelige opplevelsene
Artikkelside

underbehandle

verb

Betydning og bruk

gi for lite medisinsk behandling (1)
  • brukt som adjektiv:
    • underbehandlede symptomer;
    • lide av en underbehandlet sykdom
Artikkelside

Nynorskordboka 80 oppslagsord

lide 1, li 2

lida

verb

Opphav

norrønt líða

Tyding og bruk

  1. om tid: gå (1, skri;
    vere komen til eit visst tidspunkt
    Døme
    • det lid til middag;
    • eg kjem heim når det lid på
  2. vere komen langt fram;
    nærme seg slutten
    Døme
    • natta lid;
    • hausten er liden;
    • det leid mot slutten med henne

Faste uttrykk

  • lakke og li
    gå jamt framover (mot eit visst tidspunkt)
    • det lakkar og lid mot jul
Artikkelside

lide 2, li 3

lida

verb

Opphav

same opphav som lide (1 , tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. halde ut naud eller pine;
    Døme
    • dei har lide mykje;
    • dei fekk lide for det dei hadde gjort;
    • eg lid inga naud;
    • laget leid nederlag i den viktige kampen;
    • han lid av astma;
    • ho har lide under einsemda
  2. Døme
    • eg kan ikkje lide det mennesket
Artikkelside

dra seg

Tyding og bruk

Sjå: dra
  1. dovne seg
    Døme
    • han låg og drog seg på morgonen
  2. kare seg, kreke seg
    Døme
    • han drog seg bort til glaset;
    • ho drog seg fram til døra;
    • dei drog seg opp av senga
  3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
    Døme
    • troppane drog seg attende til trygg grunn;
    • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
    • etter istida drog isen seg attende;
    • han merka at ho drog seg unna han;
    • kan du sjå å dra deg vekk?
  4. Døme
    • klokka dreg seg mot midnatt;
    • det drog seg mot kveld
Artikkelside

dra, drage

draga

verb
kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

  1. trekkje (1) mot seg;
    rykkje (til seg), hale (3
    Døme
    • dra nokon i erma;
    • dra nokon i håret;
    • dra garn;
    • han dreg hardt i døra;
    • ho drog han innåt seg;
    • hale og dra!
    • kan du dra litt i tauet?
  2. slepe (noko) tungt med eller etter seg;
    Døme
    • hesten dreg vogna opp bakken;
    • dra på bagasje;
    • lære oksen å dra plogen;
    • ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
    • dra båten opp på land
  3. fare til ein annan stad;
    Døme
    • eg dreg bort i helga;
    • dra ut på landet;
    • dra på tur;
    • dra sin veg;
    • dei drog heim tidleg;
    • båten dreg vidare nordover;
    • det gjer vondt å dra frå familien
  4. føre frå ein stad til ein annan
    Døme
    • dra frå gardinene;
    • han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
    • dra ut skuffa;
    • faren drog guten inn på badet;
    • ho dreg dyna over ungane;
    • dra fram ein stol
  5. gje drivkraft til;
    Døme
    • motoren dreg saga;
    • dra slipesteinen
  6. fare lausleg over med handa;
    Døme
    • dra handa over andletet;
    • ho drog handa gjennom håret;
    • gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
  7. ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
    Døme
    • dra kniven;
    • dra sverdet;
    • han dreg fram eit lite kamera;
    • kunden drog fram lommeboka for å betale
  8. røre på muskel for å uttrykkje kjensle
    Døme
    • dra på akslene;
    • dra på smilebandet;
    • munnen drog seg til eit smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Døme
    • kjenne seg dregen mot nokon;
    • konserten dreg fulle hus;
    • merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
    • diktaren dreg folk til festivalen
  10. kome fram til;
    Døme
    • dra ei grense;
    • dra opp retningslinjer;
    • vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
    • begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
  11. gjere lenger;
  12. suge inn, trekkje inn;
    ta eit drag (4)
    Døme
    • dra anden;
    • dra pusten;
    • omnen dreg godt;
    • skoa dreg vatn;
    • dra inn lukta av noko
  13. vinne, samle
    Døme
    • dra lærdom av ulykka;
    • dra nytte av tidlegare erfaringar;
    • dra renter;
    • dra smør av kyrne
  14. ta klede av eller på
    Døme
    • dra på seg buksa;
    • dra av seg sokkane;
    • dra gensaren over hovudet
  15. kome inn på;
    trekkje fram, ta opp
    Døme
    • leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
    • det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
  16. gjere haltande rørsle
    Døme
    • dra føtene etter seg
  17. i idrett: liggje fremst (og styre farten)
    Døme
    • Kvalheim drog feltet halve løpet
  18. Døme
    • dra 3 frå 5
  19. utleie, rekne (ut)
    Døme
    • dra kjensel på;
    • dra konklusjonar;
    • dra slutningar;
    • dra ut kvadratrota;
    • dra i tvil
  20. om vêr: bevege seg over eit område
    Døme
    • vinden drog gjennom gata
  21. Døme
    • mengda dreg;
    • jamnen dreg

Faste uttrykk

  • dra etter seg
    føre (noko) med seg;
    ha som verknad
    • teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
  • dra fram
    gjere kjend, poengtere (moment)
  • dra frå
    1. reise frå;
      forlate (1)
      • eg vil ikkje dra frå deg
    2. gjere avstand større
      • dra frå konkurrentane
    3. føre til sides
      • han drog frå gardinene og kika ut
  • dra i hop
    semjast, samarbeide
    • dei dreg godt i hop
  • dra inn
    1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
      • her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
      • dra inn kommunane i prosjektet;
      • familien vart òg dregen inn i skandalen
    2. oppheve, avskipe, beslagleggje
      • dra inn legelisensen til nokon
  • dra innover seg
    utsetje seg for, få
  • dra lasset
    gjere det meste av arbeidet
    • han måtte dra lasset aleine;
    • alle må dra lasset saman
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra oppi åra
  • dra over
    skye over
  • dra over med
    bere over med, tolerere
  • dra på
    1. auke farten
      • det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
    2. smørje tjukt på;
      overdrive
      • eg liker å dra på litt for å få ei god historie
    3. ta hardt i;
      trykkje til
      • koret dreg på litt ekstra i refrenga
  • dra på det
    snakke seint, vere sein med å svare
    • ho drog lenge på det før ho svarte
  • dra på seg
    skaffe seg (noko uynskt);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg stor gjeld;
    • dra på seg raudt kort;
    • dra på seg ein skade
  • dra på åra
  • dra seg
    1. dovne seg
      • han låg og drog seg på morgonen
    2. kare seg, kreke seg
      • han drog seg bort til glaset;
      • ho drog seg fram til døra;
      • dei drog seg opp av senga
    3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
      • troppane drog seg attende til trygg grunn;
      • fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
      • etter istida drog isen seg attende;
      • han merka at ho drog seg unna han;
      • kan du sjå å dra deg vekk?
    4. lide (1, 1), gå (1, 10)
      • klokka dreg seg mot midnatt;
      • det drog seg mot kveld
  • dra seg attende
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg bort
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg bort til glaset
  • dra seg fram
    flytte seg;
    kreke seg
    • han drog seg fram til døra
  • dra seg til
    1. gå mot eit høgdepunkt;
      bli alvor, spisse seg til
      • kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
    2. kome seg, friskne
      • han drog seg til att etter feberen
  • dra seg unna
    bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
  • dra seg ut
    avslutte arbeid, innsats eller liknande;
    ikkje lenger delta i
    • dra seg ut av krigen;
    • dra seg ut av selskapslivet
  • dra til
    1. stramme
      • ho drog til tauet
    2. slå (nokon), gje eit slag
      • dra til nokon midt i ansiktet
  • dra til ansvar
    gjere (nokon) ansvarleg
  • dra ut
    1. vare lenge
      • etteforskinga dreg ut
    2. hale ut;
      dryge
      • spelarane dreg ut tida
  • kome dragande med
    fortelje, presentere (noko uønskt)
    • kome dragande med ei historie;
    • kome dragande med kritikk
Artikkelside

ulideleg

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å halde ut;
    Døme
    • ulideleg sorg
    • brukt som adverb:
      • kampen var ulideleg spennande
  2. Døme
    • det er så ulideleg å seie nei òg
  3. lite tiltalande;
    Døme
    • eit ulideleg menneske;
    • ulideleg framferd
Artikkelside

ulidande

adjektiv

Opphav

av lide (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er til å halde ut;
    Døme
    • ulidande pine
  2. Døme
    • det er så ulidande der
  3. lite tiltalande;
    Døme
    • eit ulidande menneske
Artikkelside

vansmekte

vansmekta

verb

Opphav

av van- og smekte

Tyding og bruk

lide sterkt (av mangel på noko);
lengte
Døme
  • sitje i sola og vansmekte av tørste
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å tape (2, 1) eller miste noko
    Døme
    • lide tap;
    • norske tap under krigen;
    • tapet av ektemaken
  2. Døme
    • forretninga går med tap;
    • ha tap på to prosent av omsetnaden
  3. nederlag (1) i kamp (1, 3), konkurranse eller strid;
    motsett siger (1)
    Døme
    • laget unngjekk tap;
    • sjakkpartiet enda med tap for russaren;
    • anke tapet i tingretten;
    • partiet fekk eit pinleg tap i førre val
Artikkelside

forlise

forlisa

verb

Opphav

frå lågtysk, av nederlandsk opphavleg ‘tape’; etterleddet samanheng med laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forlise alt ein eig
  2. lide skipbrot;
    Døme
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • forliste sjømenn
  3. gå til grunne;
    gå i oppløysing
    Døme
    • familien forliste
    • brukt som adjektiv
      • eit forlist ekteskap
Artikkelside