Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
848 treff

Bokmålsordboka 399 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

lang

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Betydning og bruk

  1. som har en viss lengde;
    som har forholdsvis stor lengde
    Eksempel
    • ha langt hår;
    • et langt tau;
    • ha lange bein;
    • legge ut på en lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange skritt
  2. om person: høy (2, 1)
    Eksempel
    • begge barna er lange og tynne;
    • hun er lengre enn jeg
  3. Eksempel
    • ha lange bukser;
    • hun går ofte i lang kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennes langvarig
    Eksempel
    • en lang stund;
    • en fire timer lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • bli lang i maska
    vise tydelig at en blir skuffet, svært forundret eller lignende
  • dagen lang
    hele dagen
    • hun jobbet dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang en er
    falle med kroppen rett ut
    • han falt så lang han var
  • få lang nese
    bli narret
  • ha lang lunte
    • være rolig og tålmodig
    • være sen i oppfattelsen
  • ha lange fingrer
    være tyvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • hun har vært syk i lange tider
  • i lengre tid
    temmelig lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • være snill som dagen er lang
    være veldig snill
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. kraftig, loddrett del av tre eller stor plante som går fra roten og fordeler seg ut i grener
    Eksempel
    • treet hadde kraftig stamme;
    • stammen var rank og rett
  2. fast del av et hele, en gruppe eller lignende;
    Eksempel
    • bygge opp en stamme av dyktige fagfolk;
    • disse spillerne utgjør stammen i laget
  3. gruppe mennesker med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Eksempel
    • keltiske stammer
  4. fast bestand (1 av dyre- eller planteart
  5. i språkvitenskap: den delen av et ord som er igjen når bøyningsendelser er fjernet
    Eksempel
    • 'vask-' er stammen av verbet 'å vaske'

Faste uttrykk

  • eplet faller ikke langt fra stammen
    brukt om person som ligner opphavet sitt
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
Artikkelside

spåkjerring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt spákerling

Betydning og bruk

kvinne som forutsier framtiden (ofte mot betaling)
Eksempel
  • spåkjerringa spådde meg en langt og spennende liv
Artikkelside

bord 2

substantiv intetkjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Betydning og bruk

  1. møbel med vannrett plate på bein eller annet understell
    Eksempel
    • ta av bordet;
    • dekke på bordet;
    • bestille bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnere enn planke (1, 1)
    Eksempel
    • bordene i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. reling, skipsbord, skipsside;

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadd;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • bordet fanger
    • i kortspill: utspilt kort må ligge; i overført betydning: gjort er gjort
    • i overført betydning: en handling eller et utsagn kan ikke kalles tilbake og er bindende;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    (etter latin) leve sammen som ektefolk
  • det er ikke mitt bord
    det er ikke mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • i overført betydning: bli presentert for arbeidsoppgave
      • administrasjonen fikk saken på bordet
    • i overført betydning: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjøre rent bord
    • spise alt som er satt fram
    • renske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurranser og lignende: vinne alt som er mulig å vinne
  • gå fra borde
    • gå i land fra et skip
    • i overført betydning: slutte i ledende stilling
  • kaste over bord
    i overført betydning: kvitte seg med
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • over bord
    ut i sjøen fra båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjøre, avtale noe) direkte, med en gang, under samtalens løp
  • slå i bordet
    si klart ifra, protestere
  • til bords
    • bort til et bord der en spiser et måltid
      • gå til bords;
      • sette seg til bords
    • ved et bord
      • sitte til bords
    • ved siden av under et (formelt) måltid
      • ha vertinnen til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utenom avtale;
    i hemmelighet
    • mange selgere ønsker å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

  1. personifikasjon av det onde;
    i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
    Eksempel
    • hun fryktet verken Gud eller Fanden
  2. brukt i banning;
    Eksempel
    • fanden ta deg!
    • se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

  • dra fanden i vold
    fare langt bort
  • fanden er løs
    alt går galt
  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
  • fanden vet
    hvem vet;
    det er uvisst
    • fanden vet hva de ser i ham
  • før fanden har fått sko på
    svært tidlig på dagen
  • gi fanden lillefingeren
    gi litt etter
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • som fanden leser Bibelen
    på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

trolig gjennom dansk, fra lavtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Betydning og bruk

brukt i forsterkende uttrykk og mildere eder: fanden (1
Eksempel
  • hva pokker gjør vi nå?
  • du må bruke vettet, for pokker!

Faste uttrykk

  • dra pokker i vold
    dra langt bort;
    forsvinne;
    dra fanden i vold
  • gi pokker i
    ikke bry seg om;
    blåse i
  • som bare pokker
    i svært høy grad
    • musikken er melodiøs som bare pokker
Artikkelside

gang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gangr; beslektet med gå

Betydning og bruk

  1. det å gå på beina;
    Eksempel
    • gang rundt juletreet;
    • han har sin daglige gang der i huset;
    • jeg kjenner henne på gangen
  2. rekke av faser i en prosess eller utvikling
    Eksempel
    • saken går sin gang;
    • la noe gå sin skjeve gang;
    • alt går sin vante gang;
    • kjenne gangen i noe
  3. ytterrom mellom inngangsdør og andre rom i et hus;
    langt, smalt rom til å passere gjennom (og med dører inn til andre rom);
    entré, korridor
    Eksempel
    • læreren sendte eleven på gangen
  4. smal passasje eller vei
  5. tunnel, kanal, løp
    Eksempel
    • en underjordisk gang;
    • grave ganger i jorda
  7. enkelt tilfelle da noe skjer
    Eksempel
    • én om gangen;
    • hvor mange ganger må jeg si det?
    • tenke seg om to ganger;
    • denne gangen husket jeg det;
    • for første gang;
    • ta en spiseskje tre ganger daglig;
    • en gang kommer du til å forstå det;
    • det var en gang en konge
  8. brukt om hver enkelt gjentakelse av en viss størrelse eller mengde, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Eksempel
    • et mange ganger større beløp;
    • omsetningen er en og en halv gang så stor som i fjor;
    • to ganger to er fire

Faste uttrykk

  • en gang imellom
    av og til
    • hun kom på besøk en gang imellom
  • for en gangs skyld
    bare denne ene gangen
  • gang på gang
    stadig
  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • gå all kjødets gang
    bli tilintetgjort;
    dø
  • i gang
    i bevegelse, i fart;
    i virksomhet, i drift;
    i gjenge
    • toget er i gang;
    • sette noe i gang;
    • gå i gang med arbeidet;
    • være i full gang med noe
  • med en gang
    straks
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • på en gang
    samtidig
  • på gang
    i emning
    • noe var på gang
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

til langt/godt/opp over ørene

Betydning og bruk

svært mye;
Se: øre
Eksempel
  • bruke penger til langt over ørene;
  • sitte med gjeld til godt over ørene;
  • ha gjeld til opp over ørene
Artikkelside

Nynorskordboka 449 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

lang 2

adjektiv

Opphav

norrønt langr

Tyding og bruk

  1. som har ei viss lengd;
    som har etter måten stor lengd
    Døme
    • ha langt hår;
    • eit langt tau;
    • leggje ut på ei lengre reise;
    • huset er 14 m langt;
    • gå med lange steg
  2. om person: høg (1, 1)
    Døme
    • dei er begge lange og tynne;
    • han er lengre enn eg
  3. Døme
    • dei har lange bukser;
    • ho var kledd i ein lang, blå kjole
  4. som varer så eller så lenge, eller som kjennest langvarig
    Døme
    • ei lang stund;
    • ein fire timar lang operasjon

Faste uttrykk

  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • falle så lang ein er
    falle med kroppen rett ut
    • han fall så lang han var
  • få lang nase
    bli narra
  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • ha lange fingrar
    vere tjuvaktig
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i lengste laget
    litt for lang(t)
    • filmen var i lengste laget
  • vere snill som dagen er lang
    vere veldig snill
Artikkelside

spore 3

spora

verb

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    • gå av sporet (1
      • toget har spora av
    • kome over på noko heilt anna
      • diskusjonen spora av
  • spore opp
    leite etter og finne;
    oppspore
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside

spåkjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spákerling

Tyding og bruk

kvinne som fortel kva som skal skje i framtida (ofte mot betaling);
Døme
  • språkjerringa såg i spåkula og spådde meg eit langt og lykkeleg liv
Artikkelside

åre 1, år 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. reiskap til å ro eller padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing) eller i båe endane (ved padling)
    Døme
    • ta med seg årene ned til robåten
  2. lita fjøl eller plate som liknar ei åre (1, 1) med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
    Døme
    • sal av årer og trekning av premiar

Faste uttrykk

  • dra/leggje inn årene
    slutte i arbeidet (på grunn av alder)
Artikkelside

klageskrift

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør skrift (2

Tyding og bruk

skriftleg klage (1, 2)
Døme
  • forfatte eit langt klageskrift
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. langt trestykke tynnare enn planke (1, 1)
    Døme
    • borda i golvet
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved eit bord
      • sitje til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

pokker

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom dansk, frå lågtysk pocken ‘verksvull’; jamfør norrønt púki ‘djevel’

Tyding og bruk

brukt i forsterkande uttrykk og mildare eidar: fanden (1
Døme
  • køyr, for pokker!
  • ikkje pokker om eg gjev meg

Faste uttrykk

  • dra pokker i vald
    dra langt av garde;
    forsvinne;
    dra fanden i vald
  • gje pokker i
    ikkje bry seg om;
    blåse i
  • som berre pokker
    i svært høg grad
    • dei stakk frå staden, fort som berre pokker
Artikkelside
Side 1 av 45