Bokmålsordboka
terrier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terrier | terrieren | terriere | terrierne |
Opphav
gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’Betydning og bruk
liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene