Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
118 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

løyve 2

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet
Artikkelside

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek
Artikkelside

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget
Artikkelside

vinløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å servere vin;
Eksempel
  • søke om øl- og vinløyve
Artikkelside

ølløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig løyve (1, 2) til å selge eller servere øl
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Artikkelside

drosjeløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å drive drosjetransport mot vederlag
Artikkelside

kystskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sertifikat som gir løyve til å føre fartøy av en viss størrelse
Artikkelside

uløyves

adverb

Opphav

av løyve (1

Betydning og bruk

uten lov
Eksempel
  • gjøre noe uløyves
Artikkelside

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillatt’

Betydning og bruk

  1. tillatelse til å bruke en oppfinnelse eller lignende som en annen har rett på
    Eksempel
    • produsere på lisens
  2. Eksempel
    • søke om lisens;
    • jegerne har fått lisens for jervejakt
  3. Eksempel
    • betale lisens
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

løyve 2

løyva

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’

Tyding og bruk

la få pengar;
gje tilskot til;
Døme
  • Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet
Artikkelside

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek
Artikkelside

ervervsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld yrke eller arbeidsliv
Døme
  • gje løyve til ervervsmessig fiske
  • brukt som adverb
    • drive fangst ervervsmessig

Faste uttrykk

Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

tillate

tillata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

  1. gje løyve til;
    la få lov
    Døme
    • tillate folk å seie det dei meiner;
    • røyking er ikkje tillate;
    • dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
    • brukt som adjektiv:
      • den høgaste tillatne farten
  2. gje høve til
    Døme
    • eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    gjere seg så fri;
    driste seg til
    • ho tillèt seg kva som helst;
    • tillat meg å bryte inn ein augeblink
Artikkelside

søkje 1, søke 1

søkja, søka

verb

Opphav

norrønt sǿkja

Tyding og bruk

  1. leite etter;
    prøve å finne
    Døme
    • søkje etter overlevande;
    • hjelpemannskap har søkt i heile natt;
    • han søkjer på internett for å finne informasjon
  2. vende seg til nokon for å få hjelp, støtte eller liknande
    Døme
    • søkje hjelp;
    • søkje lykka;
    • søkje Gud;
    • guten søkjer trøyst hos faren;
    • ho søkte venskap
    • brukt som adjektiv:
      • ei søkjande sjel
  3. forsøke å skaffe seg
    Døme
    • bedrifta har søkt etter nye tilsette
  4. gje seg i veg til;
    ta leia til
    Døme
    • søkje lege;
    • laksen søkjer opp i elvane for å gyte;
    • båtane søkte hamn i uvêret
  5. skriftleg oppmode om å få stilling, stipend eller liknande
    Døme
    • søkje ei stilling;
    • søkje på sommarjobb;
    • søkje stipend;
    • søkje om løyve;
    • han søkjer om å få dekt reiseutgiftene;
    • etter nokre år nordpå søkte ho seg sørover att

Faste uttrykk

  • søkje opp
    leite etter;
    finne fram
    • søkje opp namnet på nettet
  • søkje seg til
    vende seg til (for å få studieplass, arbeid eller liknande)
    • søkje seg til ein skule nær bustaden;
    • mange søkjer seg til andre yrke
Artikkelside

sleppe 3

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. late frå seg, late laus, la fare;
    miste (eller løyse taket (i))
    Døme
    • sleppe buskapen på beite;
    • sleppe vatnet på turbinane;
    • selja slepper borken;
    • sleppe koppen i golvet;
    • sleppe eit emne – gå frå, slutte med eit emne;
    • sleppe vona – gje opp vona;
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • slepp meg!
  2. la gli, falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein;
    • sleppe auga av – ikkje ha for auga, ikkje sjå etter;
    • sleppe av syne – ikkje ha augekontakt med lenger;
    • sleppe noko(n) framom seg;
    • sleppe inn katten;
    • sleppe sinnet laus;
    • sleppe ned kaffikoppen;
    • sleppe ut hunden;
    • sleppe harmen ut – syne harmen klart

Faste uttrykk

  • sleppe føre seg
    la (nokon) få eit forsprang
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe til
    gje (nokon) høve el. løyve til
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
Artikkelside

samtykkje, samtykke 2

samtykkja, samtykka

verb

Opphav

norrønt samþykkja

Tyding og bruk

  1. vere samd i noko
  2. gje løyve til;
    godkjenne
    Døme
    • dei samtykte i salet av eigedomen

Faste uttrykk

  • den som teier, samtykkjer
    teiing blir tolka som semje
Artikkelside

pirat

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pirata ‘sjørøvar’; av gresk peiran ‘freiste, gå til åtak på’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • handelsskip vart borda av piratar
  2. særleg som førsteledd i samansetningar: ulovleg verksemd eller person som driv med noko ulovleg;

Faste uttrykk

  • køyre pirat
    køyre drosje utan løyve
Artikkelside

måtte

måtta

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Tyding og bruk

  1. ha løyve, høve eller grunn til;
    kunne, få
    Døme
    • om eg så må seie det;
    • må eg låne pengar av deg?
    • må eg kome inn?
  2. vere nøydd til eller pliktig til;
    skulle
    Døme
    • eg ville ikkje, men eg måtte;
    • alle må levere skattemelding;
    • du må stå opp no;
    • det må gjerast;
    • huset må byggjast om;
    • det er fælt å måtte seie slikt;
    • det må til
  3. vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
    Døme
    • det måtte vere ein draum;
    • du må vere sjuk;
    • ingen slepp inn, kven det så måtte vere;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppmoding, påminning eller åtvaring: burde (1)
    Døme
    • du må sjå deg føre!
    • du må finne deg ein plass;
    • du må ikkje seie slikt!
  5. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • måtte du aldri angre!
    • må hell og lykke følgje deg!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må tru
    må vite
    • det gjekk ikkje fort, må tru;
    • må tru ho kjem?
  • må vite
    kan du vel skjøne
    • eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
Side 1 av 10