Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
118 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

løyve 2

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gi lov, tillate, rose’

Betydning og bruk

Eksempel
  • Stortinget vedtok å løyve to millioner til formålet
Artikkelside

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek
Artikkelside

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
    forkorting LIS
    • en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
    • han er lege i spesialisering i kirurgi
Artikkelside

uløyves

adverb

Opphav

jamfør løyve (1

Betydning og bruk

uten lov
Eksempel
  • drive uløyves utleie
  • brukt som adverb:
    • jakte uløyves
Artikkelside

bakvei, bakveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som fører inn til noe fra baksiden;
    hemmelig (skjult) vei
    Eksempel
    • snike seg ut bakveien
  2. i overført betydning: skjult inngang eller tilgang til noe
    Eksempel
    • skaffe seg løyve via korrupte bakveier

Faste uttrykk

  • gå bakveier
    bruke skjulte (og ofte uredelige) midler for å oppnå noe
    • gå bakveier for å få flertall for forslaget
Artikkelside

vinløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å servere vin;
Eksempel
  • søke om øl- og vinløyve
Artikkelside

ølløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

offentlig løyve (1, 2) til å selge eller servere øl
Artikkelside

drosjeløyve

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

løyve (1, 2) til å drive drosjetransport mot vederlag
Artikkelside

kystskipper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person med sertifikat som gir løyve til å føre fartøy av en viss størrelse
Artikkelside

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillatt’

Betydning og bruk

  1. tillatelse til å bruke en oppfinnelse eller lignende som en annen har rett på
    Eksempel
    • produsere på lisens
  2. Eksempel
    • søke om lisens;
    • jegerne har fått lisens for jervejakt
  3. Eksempel
    • betale lisens
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

løyve 2

løyva

verb

Opphav

norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’

Tyding og bruk

la få pengar;
gje tilskot til;
Døme
  • Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet
Artikkelside

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek
Artikkelside

turistvisum

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

visum som gjev løyve til å opphalde seg som turist i eit visst land i ein avgrensa periode
Artikkelside

elg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt elgr

Tyding og bruk

  1. stort, gråbrunt hjortedyr der hannen har skovlforma horn;
    Alces alces
    Døme
    • elgen blir kalla skogens konge;
    • felle elg;
    • vi fekk tildelt løyve til jakt på sju elgar
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • talet på elg har auka
  2. kjøt eller slakt av elg (1);
    Døme
    • vi skal ha elg til middag
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

uløyves

adjektiv

Opphav

jamfør løyve (1

Tyding og bruk

utan lov
Døme
  • uløyves sal
  • brukt som adverb:
    • felle tre uløyves
Artikkelside

skilsmisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå dansk; sisteleddet samanheng med norrønt missa ‘tap, sakn’

Tyding og bruk

  1. oppløysing av eit ekteskap (etter løyve frå statsforvaltaren eller ved dom)
    Døme
    • få skilsmisse
  2. Døme
    • ei skilsmisse mellom kyrkja og staten har tvinga seg fram
Artikkelside

uheimla

adjektiv

Tyding og bruk

utan løyve eller lovleg grunnlag;
jamfør heimle (1)
Døme
  • uheimla bruk av sirener
Artikkelside

ervervsmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld yrke eller arbeidsliv
Døme
  • gje løyve til ervervsmessig fiske
  • brukt som adverb
    • drive fangst ervervsmessig

Faste uttrykk

Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside