Nynorskordboka
løyve 2
løyva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å løyvaå løyve | løyver | løyvde | har løyvd | løyv! |
har løyvt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
løyvd + substantiv | løyvd + substantiv | den/det løyvde + substantiv | løyvde + substantiv | løyvande |
løyvt + substantiv |
Opphav
norrønt leyfa ‘gje lov, tillate, rose’Tyding og bruk
Døme
- Stortinget vedtok å løyve to millionar til føremålet