Bokmålsordboka
fastlege
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fastlege | fastlegen | fastleger | fastlegene |
Betydning og bruk
allmennpraktiserende lege (1, 1) med et visst antall pasienter tilknyttet seg