Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

konstant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av konstant (2

Betydning og bruk

i matematikk og fysikk: uforanderlig størrelse;
til forskjell fra variabel (1
Eksempel
  • fysiske konstanter

konstant 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av constans; se konstans

Betydning og bruk

  1. som ikke forandrer seg;
    fast, stadig
    Eksempel
    • holde temperatur og trykk konstant;
    • være en konstant plage
  2. brukt som adverb: alltid, stadig
    Eksempel
    • han var konstant sulten

vedvarende

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • vedvarende regn;
  • en vedvarende positiv utvikling
  • brukt som adverb:
    • hun stirret vedvarende ut vinduet

bombing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bombe (2

Betydning og bruk

angrep med bomber (1 mot en fiendes styrker, sivilbefolkning eller infrastruktur, ofte ved bruk av bombefly;
Eksempel
  • flere ukers konstant bombing etterlot byen i ruiner;
  • mange uskyldige sivile omkom under bombingen;
  • bombingen av Namsos

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘faststående’; av sta

Betydning og bruk

  1. ikke skiftende;
    fast, jevn;
    Eksempel
    • været har vært stadig i høst;
    • en stadig og pålitelig arbeidskar
  2. hyppig
    Eksempel
    • være en stadig gjest hos noen;
    • han kom med stadige gjentakelser
  3. som ikke endrer seg;
    konstant, vedvarende
    Eksempel
    • gå i en stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    ofte, jevnt
    Eksempel
    • han blir stadig verre;
    • det skjer stadig ulykker;
    • hun skriver stadig i avisene

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hang ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk
  • støtt og stadig
    hele tiden;
    jevnlig, ofte
    • hun er støtt og stadig på kafeen

stoffmengde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mengde av stoff
Eksempel
  • i vanlige kjemiske reaksjoner er den samlede stoffmengden konstant;
  • stoffmengden på studiet er for stor

jevnt og trutt

Betydning og bruk

uten avbrudd;
stadig, konstant;
Se: jevn, trutt
Eksempel
  • det har gått jevnt og trutt nedover med salget

geometrisk rekke

Betydning og bruk

tallrekke der kvotienten mellom hvert ledd og det foregående er konstant, for eksempel 3, 6, 12, 24;
til forskjell fra aritmetisk rekke;

stam-

i sammensetning

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Betydning og bruk

  1. førsteledd i ord som betegner som er fast eller konstant (2;
    for eksempel i ord som stamgjest, stamkafé og stamvei
  2. førsteledd som betegner opprinnelse, avstamning;
    for eksempel i ord som stammor, stamtavle og stamtre

med nesa i

Betydning og bruk

helt oppslukt av, intenst opptatt med;
Se: nese
Eksempel
  • sitte med nesa i en bok;
  • hun går konstant med nesa i mobilen

Nynorskordboka 37 oppslagsord

konstant 1

substantiv hankjønn

Opphav

av konstant (2

Tyding og bruk

i matematikk og fysikk: storleik som ikkje endrar verdi;
til skilnad frå variabel (1
Døme
  • fysiske konstantar

konstant 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av constans; sjå konstans

Tyding og bruk

  1. som ikkje endrar seg;
    fast, jamn
    Døme
    • ei konstant plage;
    • halde temperaturen konstant
  2. brukt som adverb: alltid, stadig
    Døme
    • ho var konstant deprimert

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne

vedvarande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vedvarande stiv kuling;
  • ei vedvarande positiv utvikling
  • brukt som adverb:
    • vinden bles vedvarande frå vest

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

stoffmengd, stoffmengde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mengd av stoff
Døme
  • i vanlege kjemiske reaksjonar er den samla stoffmengda konstant;
  • forfattaren har ikkje rådd med den store stoffmengda

isoterm 2

adjektiv

Tyding og bruk

som går føre seg ved konstant temperatur

stam-

prefiks

Opphav

av stamme (1 og stamme (2

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som nemner noko som er fast eller konstant (2;
  2. førsteledd i ord som nemner opphav, avstamming;
    til dømes i stamfar, stamtavle, stamtre

stadig

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr ‘som står fast’; av sta

Tyding og bruk

  1. ikkje skiftande;
    Døme
    • vêret har vore stadig i haust;
    • ein stadig og påliteleg arbeidskar
  2. hyppig, ofte
    Døme
    • vere ein stadig gjest i teateret;
    • bli seinka av stadige avbrot
  3. som ikkje endrar seg;
    konstant, vedhaldande
    Døme
    • gå i ein stadig gledesrus
  4. brukt som adverb: med korte mellomrom;
    jamt, regelbunde
    Døme
    • han kjem stadig på besøk;
    • det skjer stadig ulykker

Faste uttrykk

  • stadig vekk
    1. jamnleg, ofte
      • ho er stadig vekk å høyre på radioen;
      • det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
    2. framleis, enno
      • eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
  • støtt og stadig
    heile tida;
    jamnleg, ofte
    • han er støtt og stadig på stadion

trutt

adverb

Opphav

av tru (2

Tyding og bruk

regelbunde, jamt, stadig
Døme
  • arbeide trutt med noko

Faste uttrykk

  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt