Bokmålsordboka
konstant 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| konstant | konstant | konstante | konstante |
Opphav
fra latin , av constans; se konstansBetydning og bruk
- som ikke forandrer seg;fast, stadig
Eksempel
- holde temperatur og trykk konstant;
- være en konstant plage
- brukt som adverb: alltid, stadig
Eksempel
- han var konstant sulten