Nynorskordboka
konstans
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein konstans | konstansen | konstansar | konstansane |
Opphav
frå latin , av constare ‘stå fast’Tyding og bruk
det å ikkje endre seg
Døme
- denne meininga held seg som ein konstans