Bokmålsordboka
stamvei, stamveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stamveg | stamvegen | stamveger | stamvegene |
| en stamvei | stamveien | stamveier | stamveiene |
Betydning og bruk
hovedåre (2) for veitrafikk;
viktig hovedvei