Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
Eksempel
- knytte en knute;
- slå knute på tauet;
- løsne knuten på slipset
hår som er samlet i en tull (1, 1);
hårtull
Eksempel
- hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
Eksempel
- denne konflikten er en uløselig knute
oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende
- - frostknute
  - fruktknute
  - åreknute

Faste uttrykk

knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige

Artikkelside

knytte opp

Betydning og bruk

løse opp (en knute);

Se: knytte

Eksempel

knytte opp skolissene

Artikkelside

utvekst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

framstikkende kul;
utbuling, knute
Eksempel
- en utvekst på haka;
- utvekster på trestammen
i overført betydning: uheldig virkning;
skyggeside (2)
Eksempel
- doping er en av toppidrettens utvekster

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

svært tynn snor av fibrer av silke, ull eller lignende, eller for eksempel av metall

Eksempel

træ tråd i nåla;
situasjonen var farlig, livet hans hang i en tråd;
motivet går som en rød tråd gjennom romanen;
livstråd, skjebnetråd

Faste uttrykk

i tråd med
i samsvar med;
i henhold til, som følge av
leve i tråd med egne verdier;
vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i sammenhengen
miste tråden i foredraget
samle alle tråder i en hånd
styre alt, trekke i trådene
slå på tråden
ringe opp;
telefonere
ta opp tråden igjen
begynnne igjen med noe en har gjort tidligere
ta opp tråden igjen med gamle venner
trekke i trådene
dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
trekke i trådene i lokalmiljøet
trekke tråd
lage ståltråd og lignende
uten en tråd
helt naken

Artikkelside

stikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stikke (, påvirket av tysk Stich

Betydning og bruk

det å stikke (2, 1)
Eksempel
- hogg og stikk;
- kjenne et stikk i hjertet
- - knivstikk
  - nålestikk
  - vepsestikk
merke eller sår etter noe spisst
Eksempel
- stikkene klødde
gravering (2);
jamfør kobberstikk (2)
Eksempel
- et gammelt stikk
knute som er knyttet slik at den er lett å løse
- - halvstikk
  - pålestikk
i kortspill: kort som etter hvert utspill tas inn
Eksempel
- ta alle stikkene

Faste uttrykk

holde stikk
vise seg å være riktig;
slå til (6)
ta siste stikk
gå av med seieren

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
dunke eller støte til noe (så det smeller);
hamre, banke
Eksempel
- hun slo meg i ansiktet;
- de har slått ham helseløs;
- han slår neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå noe i stykker;
- slå i en spiker;
- slå asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
- hun har falt og slått hodet;
- slå seg fordervet
vinne over;
beseire
Eksempel
- fienden er slått;
- han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel;
tvinge, presse
Eksempel
- slå angrepet tilbake;
- de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
- bli slått av en ulykke;
- et teaterstykke som virkelig slår
brått få til å innse;
jamfør slående
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på;
- en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
- slå gresset med ljå;
- de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Eksempel
- vinduet står og slår;
- tordenen slo;
- klokka slår;
- slå takten;
- slå alarm;
- slå på tromme;
- seilene slo friskt i vinden;
- hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
- fuglen slår med vingene;
- hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
- slå inn 200 kr på kassaapparatet;
- slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
- slå en tunnel;
- slå leir
sprenge, trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
Eksempel
- slå krøll på halen;
- slå knute på seg;
- slå en knute;
- jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg;
- han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse;
tømme
Eksempel
- slå en bøtte vann på varmen;
- slå i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
- slå øynene ned;
- slå døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
- bølgene slo over båten;
- regnet slår mot vinduet;
- flammene slo i været;
- en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli populær;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
  skru av
  slå av lyset;
  de slo av tv-en;
  jeg har slått av motoren
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
  slå av en prat;
  han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
slå av på prisen;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
- forsvare seg
- slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om;
begynne å snakke om;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindu og lignende: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strømme inn i eller over noe
  bølgene slo inn i båten;
  røyken slår inn i rommet
- begynne plutselig og voldsomt;
  bryte løs
  finanskrisen slo inn i 2008
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
- slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  han ble slått ned på et utested
- nedkjempe;
  knuse (2)
  opprøret ble slått ned
- om lyn: treffe
- om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
  tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
- skifte
  slå om til engelsk
- om vær: endre seg (brått)
  det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe;
strø om seg med
slå om seg med penger;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
- brått bli åpen
  slå opp øynene;
  han slo opp vinduet
- åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
- publisere med store underskrifter
  saken ble slått stort opp
- gjøre slutt på kjærlighetsforhold
  hun slo opp med ham;
  de har slått opp
- om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
  slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
skru på
slå på lyset;
han slo på radioen
slå sammen
- lukke eller folde sammen
  slå sammen en bok;
  hun har slått sammen paraplyen
- binde sammen til én enhet
  slå sammen kommuner
slå seg
- støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
  han falt og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
- sette seg
  slå seg ned ved bordet
- bosette seg
  slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå;
lykkes
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
  koble seg inn
  ovnen slo seg på
- begynne med
  slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
- hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
- gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
- akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
- gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
- gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
slå under seg
få herredømme over;
ta makt over;
legge under seg
de slo under seg store landområder
slå ut
- knuse eller ødelegge med et kraftig slag
  slå ut en vindusrute;
  han slo ut en tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  bli slått ut i en turnering;
  japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
- sette ut av spill
  være helt slått ut av varmen
- gjøre en brå bevegelse utover
  slå ut med armene;
  fuglen har slått ut vingene;
  viseren slo ut
- gi positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få en bestemt virkning;
  føre til
  dette vil slå ut i høyere priser
- brått komme fram og vise seg
  eksemet slo ut;
  frustrasjon som slår ut i sinne
- tømme ut væske eller masse
  slå ut vaskevannet

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
motsatt ned (1)
Eksempel
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp!
- løfte noe opp;
- gå opp til eksamen;
- saken skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  løpe opp trappa
til sittende eller stående stilling
Eksempel
- sette seg opp;
- stå opp tidlig
fra et punkt under en overflate og gjennom den;
fram i lyset, til syne
Eksempel
- grave opp;
- dukke opp;
- ugjerningen kom opp til slutt;
- lete opp noen;
- finne opp noe nytt
fra kysten, innover i landet;
nordover
Eksempel
- reise opp til Tromsø
- brukt som preposisjon
  seile opp elva;
  de kjørte opp dalen
brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
Eksempel
- svelle opp;
- gå opp i vekt;
- prisene går opp;
- varme opp huset;
- lade opp før konkurransen;
- dette blir dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
Eksempel
- gå opp til talerstolen;
- båten kom opp på siden av oss;
- legge skuta opp mot vinden
om tid: fram
Eksempel
- helt opp til vår tid
brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
Eksempel
- lukke opp døra;
- sperre opp øynene;
- låse opp skrinet;
- løse opp en knute;
- rive opp arket;
- skjære opp brødet
brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
Eksempel
- hope seg opp;
- legge seg opp penger;
- elevene stilte opp;
- han ropte opp navnene;
- måle opp avstanden
brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
Eksempel
- spise opp maten;
- huset brant opp;
- rydde opp;
- bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

opp og ned
- fram og tilbake (på)
  gå opp og ned på gulvet;
  vandre opp og ned gatene
- fra en tilstand til en annen
  det går opp og ned her i livet
rett opp og ned
- i rett, oppreist stilling
- urørlig, uten å foreta seg noe
  de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
se opp til
sette høyt;
beundre
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
være opp til noen
brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
det er ikke opp til henne å bestemme dette;
hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

Artikkelside

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

gjøre løs fra et feste
Eksempel
- løse en båt;
- han løser hunden fra båndet
gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
Eksempel
- bli løst fra forpliktelsene sine;
- løse noen ut av en vanskelig situasjon
gjøre løsere eller romsligere;
åpne, løsne
Eksempel
- løse en knute;
- han løste på snippen;
- hun løser grepet
gi fritt løp;
fyre av
Eksempel
- løse ild;
- de løste skudd
blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
jamfør løse opp (1)
Eksempel
- løse en tablett i vann
finne svar eller forklaring på
Eksempel
- løse gåter;
- løse kryssord;
- løse en ligning
greie opp i;
ordne
Eksempel
- løse et praktisk problem
skaffe seg ved å betale for;
kjøpe
Eksempel
- løse billett;
- stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

løse av
komme i stedet for;
ta over etter;
avløse (1)
dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
løse inn
betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
løse inn klokka hos pantelåneren
løse opp
- få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
  løse opp tablettene i vann
- få til å dele seg opp i mindre enheter
  politiet løste opp folkemengden
- gjøre mer avslappet
  hun løser opp stemningen med en morsom tale
løse seg
- om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
  sukker løser seg i varmt vann
- om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
  konflikten løste seg
løse seg opp
- om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
  sukkeret løste seg opp
- smuldre opp;
  bli borte
  tåken løser seg opp;
  køen har løst seg opp
løse ut
- betale en medeier for å overta vedkommendes part
  han løste ut søsknene da faren døde
- sette i gang;
  utløse (1)
  løse ut et snøskred;
  lekkasjen løste ut alarmen

Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

som ikke er bundet eller festet til noe;
som har løsnet eller kan løses lett
Eksempel
- rive seg løs;
- hunden er løs;
- en sofa med løse puter;
- sjuåringen har flere løse tenner;
- slippe hestene løs;
- slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
- brukt som adverb:
  ha håret løst;
  latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele;
i enkelte deler
Eksempel
- løse deler;
- notere på løse lapper
som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
- en løs knute;
- et løst håndtrykk;
- en løs deig;
- løs grus
- brukt som adverb:
  et løst vevd stoff;
  ha kåpen løst over skuldrene;
  romanen er løst komponert
som ikke er grundig;
upålitelig
Eksempel
- et løst overslag;
- løst snakk;
- løse rykter
uten forpliktelser
Eksempel
- et løst forhold;
- være løs og ledig;
- ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig, uhemmet
Eksempel
- løs ild;
- det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
- ta fatt på
- angripe (1)
gå løs på
- angripe
  de går løs på hverandre
- begynne med;
  ta fatt på
  gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
- fritt ut i lufta
  hun så alvorlig ut i løse lufta;
  ting forsvinner i løse lufta
- uten tilknytning til noe
  spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
riktig more seg

Artikkelside

knytte 2, knyte

verb

Opphav

norrønt knýta

Betydning og bruk

lage en knute;
binde sammen;
feste med knute
Eksempel
- knytte en knute;
- knytte slipset;
- knytte skolissene;
- knytte tepper
i overført betydning: sette eller være i forbindelse med;
forbinde, assosiere
Eksempel
- hun var knyttet til instituttet i fem år;
- de nordiske landene er knyttet nær sammen;
- det knytter seg mange lyse minner til denne tiden
i overført betydning: feste til noen med følelser
Eksempel
- han var sterkt knyttet til barndomshjemmet;
- hun klarer ikke å knytte seg til noen

Faste uttrykk

knytte hånden
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball
knytte neven
presse fingrene inn mot håndflaten så hånden får form som en ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve
knytte opp
løse opp (en knute)
knytte opp skolissene
knytte opp mot
forbinde med
prosjektet er knyttet opp mot det nye senteret
knytte seg
- trekke seg sammen;
  klemme
  leggmusklene knyttet seg;
  det knytter seg i magen
- om blomsterbunn: svulme opp til kart
  eplene knytter seg

Artikkelside

Nynorskordboka 57 oppslagsord

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
Døme
- knyte ein knute;
- løyse knuten;
- ei lêrreim med ein hard knute i enden
hår som er samla i ein tull (1, 4);
hårtull
Døme
- håret er sett opp i ein stram knute i nakken
i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
Døme
- vedtaket løyste knuten
svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
utvekst
Døme
- knute i veden
- - frostknute
  - fruktknute
  - åreknute

Faste uttrykk

knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

svært tynn snor av (tvinna) tekstil, av kunstfiber eller av anna materiale;
trådforma tåg, fiber eller liknande
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden
- - bektråd
  - nervetråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng, samsvar;
jamfør raud
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- gå som ein raud tråd gjennom boka

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
lett på tråden
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane i ei hand
dirigere alle ledda i ei verksemd e l
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp att tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp att tråden med den årlege tradisjonen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
trekkje tråd
lage, forme metalltråd i ymse dimensjonar
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

det å stikke (2, 1);
sting (1, 1)
Døme
- hogg og stikk;
- kjenne eit stikk i hjartet
- - knivstikk
  - kvefsestikk
  - nålestikk
merke eller sår etter noko spist
Døme
- ha fullt av stikk i panna
gravering (2);
jamfør koparstikk (2)
Døme
- eit gammalt stikk
knute som er knytt slik at han er lett å løyse
- - halvstikk
  - pålestikk
i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
Døme
- ta alle stikka

Faste uttrykk

halde stikk
vise seg å vere rett;
slå til (6)
ta siste stikket
gå av med sigeren

Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
motsett ned (1)
Døme
- klatre opp på taket;
- dra opp i åsen;
- kom hit opp;
- lyfte noko opp;
- vatnet steig opp til merket;
- brette opp skjorteermane;
- gå opp til eksamen;
- saka skal opp i retten
- brukt som preposisjon
  gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
- reise seg opp;
- stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
fram i lyset, til syne
Døme
- grave opp ein skatt;
- dukke opp;
- leite opp bortkomne ting;
- ugjerninga kom til slutt opp;
- finne opp noko
frå kysten, innover i landet;
nordover
Døme
- reise opp til Finnmark
- brukt som preposisjon
  segle opp elva;
  dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
- svelle opp;
- eg har gått opp to kilo;
- prisane gjekk opp;
- varme opp maten;
- lade opp bilen;
- lære opp elevane;
- dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
- gå opp mot scena;
- leggje båten opp mot vinden;
- stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
- heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
- late opp døra;
- låse opp;
- få opp auga;
- få opp ein knute;
- løyse opp sukkeret;
- rive opp arket;
- skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
- dunge opp;
- setje opp ein rekneskap;
- dei stilte seg opp;
- telje opp varene;
- rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
- ete opp maten;
- brenne opp noko;
- vaske opp;
- rydde opp;
- pusse opp

Faste uttrykk

opp og ned
- att og fram (på)
  gå opp og ned på stovegolvet;
  gå opp og ned hovudgata
- frå ein tilstand til ein annan
  det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
- i rak, oppreist stilling
- stiv, rådvill
  ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
no var det berre opp til henne

Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

gjere laus frå eit feste
Døme
- løyse ein båt;
- løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
Døme
- løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare eller romslegare;
opne
Døme
- løyse ein knute;
- han løyste på snippen;
- ho løyser grepet
gje fritt løp;
fyre av
Døme
- løyse eld;
- dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
jamfør løyse opp (1)
Døme
- løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
- løyse ei gåte;
- løyse kryssord;
- ho løyser likninga;
- dei løyste oppgåva
greie opp i;
ordne
Døme
- dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for;
kjøpe
Døme
- løyse billett;
- krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

løyse av
kome i staden for;
ta over etter;
avløyse (1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
løyse inn ein veksel;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
- få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  løyse opp salt i vatn
- få til å dele seg opp i mindre einingar
  politiet løyste opp demonstrasjonen
- få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
  gjere meir fleksibel
  løyse opp stive kroppar;
  ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyser seg i varmt vatn
- om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
  problemet løyste seg sjølv
løyse seg opp
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyste seg opp
- smuldre opp;
  bli borte
  skodda løyste seg opp;
  køen har løyst seg opp
løyse ut
- betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
  ho løyste ut syskena etter at faren døydde
- setje i gang;
  utløyse (2)
  løyse ut eit skred;
  innbrotet løyste ut alarmen
- la kome til uttrykk;
  forløyse (2, 2)
  løyse ut evnene sine

Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

som ikkje er bunden eller festa til noko;
som har losna eller kan løysast lett
Døme
- rive seg laus;
- hunden er laus;
- ein sofa med lause puter;
- sjuåringen har fleire lause tenner;
- sleppe laus hestane
- brukt som adverb:
  ha håret laust;
  latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile;
i enkelte delar
Døme
- lause delar av huset kan ramle ned;
- skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
porøs, grisen, lite solid
Døme
- ein laus knute;
- laus grus;
- ein laus deig;
- eit laust handtrykk
- brukt som adverb:
  eit laust vove stoff
som ikkje er grundig;
upåliteleg
Døme
- eit laust overslag;
- laust snakk;
- lause rykte;
- ei lausere tilknyting
utan forpliktingar
Døme
- vere laus og ledig;
- eit laust kjærleiksforhold
uhindra, ustyrleg
Døme
- det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
- ta til med dundrande lyd
  applausen braka laus/laust;
  uvêret braka laus/laust
- ta til med futt og fart
  turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
- ta fatt på
- gjere åtak på nokon
gå laus på
- gjere åtak på
  dei gjekk laus på ein parkert bil
- byrje med;
  ta fatt på
  skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
- fritt ut i lufta
  ho såg ut i lause lufta;
  han slo i lause lufta med paraplyen
- utan tilknyting til noko
  påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg

Artikkelside

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

lage ein knute;
binde saman;
feste med knute
Døme
- knyte ein knute;
- knyte slipset;
- knyte endane saman;
- knyte teppe
i overført tyding: setje eller vere i samband med;
assosiere
Døme
- ho er knytt til helsetenesta;
- det knyter seg mange minne til dette
i overført tyding: feste til nokon med kjensler
Døme
- ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
jamfør knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
- dra seg saman;
  klemme
  det knyter seg for bringa
- om blomsterbotn: svelle opp til kart
  epla knyter seg

Artikkelside

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Tyding og bruk

om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk;
fast, tett, stiv, uelastisk;
til skilnad frå blaut (2) og mjuk (1)
Døme
- hard som stein;
- hardt metall;
- hardt brød;
- fjellbjørka er hard i veden;
- ei hard seng;
- ha hard avføring;
- ein hard knute
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
- eit hardt slag;
- eit hardt åtak;
- bli sett på ei hard prøve;
- det er hard konkurranse om plassane;
- oppussing er hardt arbeid;
- få ein hard medfart;
- harde tak
- brukt som adverb
  arbeide hardt;
  støyte staven hardt mot golvet
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
- ha eit hardt sinn;
- motta hard kritikk;
- han var hard med barna
- brukt som adverb
  le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler;
som toler mykje
Døme
- vere hard i hugen;
- ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
- harde kår;
- ein hard lagnad;
- harde vilkår;
- det vart ein hard vinter
- brukt som adverb
  bli hardt prøvd;
  vere hardt medteken av sjukdom;
  sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand;
skarp
Døme
- ein hard sving;
- dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle

Faste uttrykk

den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
- sterkt etterspurd valuta
- noko som er ettertrakta
  brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde konsonantar;
til skilnad frå blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar;
til skilnad frå mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan;
alt ein orkar;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive (2)

Artikkelside

gordisk

adjektiv

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

gordisk knute
etter segna om Aleksander den store, som hogg over ein innvikla knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

knute

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

knytte opp

Betydning og bruk

Eksempel

utvekst

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

tråd

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stikk 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

opp

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

løse, løyse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

løs, laus

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

stikk 1

slå 2

knytte 2, knyte

slå 2

stikk 1