Nynorskordboka
ful
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ful | fult | fule | fule |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| fulare | fulast | fulaste |
Opphav
norrønt fúll ‘stinkande, urein’Tyding og bruk
Døme
- fule folk;
- fule auge(kast);
- glane, le fult
Døme
- det er fult (for noko) – det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
Døme
- vere ful på nokon for noko
Døme
- katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful