Avansert søk

277 treff

Bokmålsordboka 121 oppslagsord

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Betydning og bruk

  1. med lav temperatur;
    Eksempel
    • kaldt vann;
    • jeg er kald på føttene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det kaldt ute;
    • det blir kaldere i vannet for hver dag som går;
    • dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Eksempel
    • ha et kaldt oppsyn;
    • gjøre noe med kald beregning
    • brukt som adverb:
      • le kaldt;
      • hun så kaldt på meg
  3. Eksempel
    • spilleren er kald foran mål

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • gå kaldt nedover ryggen på
    kulse, grøsse
    • lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • kald krig
    spent og fiendtlig forhold mellom to eller flere stater, men uten bruk av våpen
  • kalde farger
    blålige farger (som virker kalde)
  • med kaldt blod
    uten skrupler

iskald

adjektiv

Betydning og bruk

  1. kald som is, svært kald
    Eksempel
    • iskald vind;
    • være iskald på hendene;
    • drikke iskaldt vann
  2. i overført betydning: upåvirkelig, følelseskald, kynisk
    Eksempel
    • iskalde og følelsesløse forklaringer

upersonlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er eller gjelder en person
    Eksempel
    • forestillingen om et upersonlig guddommelig prinsipp;
    • aksjeselskaper er upersonlige skatteytere
  2. som mangler særpreg og personlighet (3);
    nøytral, tam
    Eksempel
    • møbleringen var kald og upersonlig
  3. om (del av) språklig uttrykk: som ikke er knyttet til et egentlig subjekt, men kan være eller ha et formelt subjekt
    Eksempel
    • 'det regner' er et upersonlig uttrykk

vifte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vifte (2

Betydning og bruk

  1. halvsirkel- eller trekantformet håndredskap som en kan folde ut eller slå sammen, brukt til å vifte kald luft på seg når det er varmt
    Eksempel
    • ha med seg vifte på spasertur i varmen
  2. noe som ligner en vifte (1, 1)
    Eksempel
    • ordne kortene i en vifte;
    • sette opp serviettene i vifter;
    • fuglen brer stjerten ut til en vifte
  3. maskin eller apparat med roterende propell som driver fram eller skifter ut luft
    Eksempel
    • elektrisk vifte;
    • viften i en høytørke

Faste uttrykk

  • en bred vifte av noe
    mange ulike typer
    • tilby en bred vifte av fag;
    • bruke en bred vifte av virkemidler;
    • ha en bred vifte av tiltak

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2

Betydning og bruk

  1. forholdsvis kald;
    Eksempel
    • en kjølig kveld;
    • vi får en kjølig værtype de neste dagene;
    • det blir kjøligere utover dagen
  2. i overført betydning: rolig (4);
    Eksempel
    • et kjølig intellekt;
    • få en kjølig mottakelse
    • brukt som adverb
      • være kjølig vurderende

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

styrt

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Betydning og bruk

  1. sterk, plutselig strøm;
    sprut
    Eksempel
    • båten fikk en styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vann;
    Eksempel
    • ta en kald styrt
  4. det å styrte (1) ned
    Eksempel
    • motoren sluttet å virke før styrten

vasskald

adjektiv

Betydning og bruk

kald og rå (4, 2)
Eksempel
  • det var en vasskald kveld i november

Nynorskordboka 156 oppslagsord

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg

vifte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vifte (2

Tyding og bruk

  1. halvsirkel- eller trekantforma handreiskap som ein kan falde ut eller slå saman, brukt til å vifte kald luft på seg når det er varmt
    Døme
    • halde ei utslegen vifte i handa
  2. noko som liknar ei vifte (1, 1)
    Døme
    • ordne korta i ei vifte;
    • setje opp serviettane i vifter;
    • fuglen breier stjerten ut til ei vifte
  3. maskin eller apparat med roterande propell som driv fram eller skifter ut luft
    Døme
    • elektrisk vifte;
    • vifta i ei høytørke

Faste uttrykk

  • ei brei vifte av noko
    mange ulike typar
    • tilby ei brei vifte av fag;
    • bruke ei brei vifte av verkemiddel;
    • ha ei brei vifte av tiltak

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane

glotte 2

glotta

verb

Opphav

norrønt glotta ‘(kald)flire’; samanheng med glette (3

Tyding og bruk

lage glott (1);
gløtte, opne
Døme
  • glotte på døra

kjølig

adjektiv

Opphav

av kjøl (2, 1)

Tyding og bruk

  1. etter måten kald;
    Døme
    • ein kjølig sommardag;
    • vi får ein kjølig vêrtype dei neste dagane;
    • det er litt kjøligare ute ved kysten
  2. i overført tyding: roleg (4);
    Døme
    • eit kjølig intellekt;
    • få ei kjølig mottaking
    • brukt som adverb
      • vere kjølig vurderande

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

tørrpinne, tørrpinn, turrpinne, turrpinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tørr (9) og keisam person
Døme
  • ein akademisk tørrpinne;
  • ho er ein kald og korrekt tørrpinne

styrt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av styrte

Tyding og bruk

  1. sterk, brå straum;
    sprut
    Døme
    • båten fekk ein styrt innover ripa
  2. kraftig regn;
    jamfør styrtregn
  3. fin sprut av vatn;
    Døme
    • ta ein kald styrt
  4. det å styrte ned utan kontroll
    Døme
    • motoren slutta å fungere før styrten

vasskald

adjektiv

Tyding og bruk

kald og rå (5, 2)
Døme
  • det var ein vasskald kveld i november