Nynorskordboka
glott
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | 
| ein glott | glotten | glottar | glottane | 
Opphav
jamfør norrønt glott n ‘(kald)flir’; av glotte (2Tyding og bruk
- opning, glop, glip, glytt
Døme
- døra står på glott;
 - setje glott på døra
 
 - glette (2 mellom skyer
 - glenne (1) i skogen