Bokmålsordboka
dusj
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dusj | dusjen | dusjer | dusjene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk doccia ‘vannrør’; av latin ducere ‘lede’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- bli sendt i dusjenmåtte gå av banen etter dårlig spill eller bli utvist på grunn av stygt spill
- hun burde blitt sendt i dusjen etter taklingen