Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
173 treff

Bokmålsordboka 92 oppslagsord

jobbe

verb

Betydning og bruk

  1. ha jobb;
    Eksempel
    • jobbe i skolen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengene
  2. drive kortsiktige, dristige spekulasjoner;
Artikkelside

statsskog, statsskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skog som eies av staten
Eksempel
  • jobbe for privatisering av statsskogene
Artikkelside

webdesign, vebbdesign

substantiv intetkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

utforming av nettsider
Eksempel
  • jobbe med webdesign
Artikkelside

våpenfabrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fabrikk som framstiller våpen (1)
Eksempel
  • jobbe på våpenfabrikken
Artikkelside

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
    Eksempel
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • se ut av vinduet;
    • sette seg på en plass med vindu;
    • høre fuglekvitter utenfor vinduet
  2. karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
    Eksempel
    • åpne vinduet;
    • sitte lent mot vinduet;
    • knuse vinduet;
    • det er en sprekk i vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel
    • vindu på konvolutt;
    • vindu på måleinstrument
  4. avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
    Eksempel
    • åpne et nytt vindu i nettleseren;
    • ha mange vinduer åpne;
    • jobbe i flere vinduer samtidig
  5. tidsavgrenset mulighet eller åpning;
    Eksempel
    • vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
    • utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
Artikkelside

velferdstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. institusjon eller tjeneste (5) innenfor for eksempel arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning som har som overdordnet formål å sikre velferd (1) for befolkningen
    Eksempel
    • skole og barnehage er helt grunnleggende velferdstjenester;
    • kommunen har ansvar for å tilby innbyggerne gode velferdsstjenester
  2. organisert virksomhet med formål om å skape velferd (1) og trivsel for en viss gruppe;
    Eksempel
    • jobbe i velferdstjenesten
Artikkelside

velferdssamfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn med (mange) velferdstjenester;
jamfør velferdsstat
Eksempel
  • jobbe for å sikre det norske velferdssamfunnet
Artikkelside

vekter

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med vakt (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: offentlig ansatt person som sørget for orden i en by (om natta), varslet brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som utfører vakttjeneste for et vaktselskap;
    Eksempel
    • jobbe som vekter
Artikkelside

vel 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av vel (3

Betydning og bruk

det som er godt, behagelig, sunt eller trygt;
Eksempel
  • tenke bare på sitt eget vel;
  • jobbe for barnets vel

Faste uttrykk

  • ve og vel
    trivsel, velferd
    • tenke på sitt eget ve og vel;
    • tenke på andres ve og vel
Artikkelside

velferdsgode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gode (2 som en velferdsstat tilbyr sine innbyggere
    Eksempel
    • jobbe for å bevare viktige velferdsgoder
  2. frynsegode knyttet til rekreasjon og trivsel som en bedrift tilbyr sine ansatte
Artikkelside

Nynorskordboka 81 oppslagsord

jobbe

jobba

verb

Tyding og bruk

  1. ha jobb;
    Døme
    • jobbe i skulen;
    • jobbe overtid;
    • jobbe hardt for pengane
  2. drive med kortsiktige spekulasjonar;
Artikkelside

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
Artikkelside

velferdsgode

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. gode (3 som ein velferdsstat tilbyr innbyggjarane sine
    Døme
    • jobbe for å halde på vitale velferdsgoder
  2. frynsegode knytt til rekreasjon og trivnad som ei bedrift tilbyr dei tilsette
Artikkelside

velgjerande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som hjelper vanskelegstilte
    Døme
    • innsamling til eit velgjerande føremål;
    • jobbe i ein velgjerande organisasjon
  2. som gjer (ein) godt
    Døme
    • velgjerande både for kropp og sjel;
    • musikken var reint velgjerande
Artikkelside

velferdsordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordning knytt til velferdstenester eller velferdsytingar
Døme
  • syte for at velferdsordningane er berekraftige;
  • jobbe for universelle velferdsordningar
Artikkelside

veljar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som kan velje (2);
    røystefør person
    Døme
    • partiet treng å appellere til fleire veljarar;
    • kandidatane møter veljarane
  2. person som har røysta på eller kjem til å røyste på eit bestemt parti eller ein bestemd kandidat
    Døme
    • dei kjem til å miste mange veljarar;
    • jobbe for veljarane sine
  3. digital meny eller analog mekanisme der ein vel ei viss innstilling;
    jamfør kanalveljar
Artikkelside

vektar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vakt (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: offentleg tilsett vaktperson som sytte for orden i ein by (om natta), varsla brann og ropte ut klokkeslett og vindretning
  2. person som gjer vaktteneste for eit vaktselskap;
    Døme
    • jobbe som vektar
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

snirkle seg

Tyding og bruk

Sjå: snirkle
  1. røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
    Døme
    • røyken snirkla seg til vêrs
  2. jobbe seg framover med møde
    Døme
    • snirkle seg gjennom trafikken
Artikkelside

snirkle

snirkla

verb

Faste uttrykk

  • snirkle seg
    • røre seg på ein måte som ikkje går rett fram eller rett opp
      • røyken snirkla seg til vêrs
    • jobbe seg framover med møde
      • snirkle seg gjennom trafikken
Artikkelside